Ottosens og Syses fabuleringer om religion og vitenskap

Espen Ottosen skriver i Aftenposten i dag en kommentar om de "aggressive ateistene" i en slags hyllest eller lovprisning av Henrik Syses bok Noe å tro på. Selv om Ottosen altså skriver om boka til Syse og ikke direkte fra eget hjerte, er teksten så lite kritisk og tonen så suggererende at det er vanskelig å si hvor Syse ender og Ottosen starter. Kritikken her vil derfor ikke være rettet spesifikt mot én av dem, men mot kommentaren slik den er skrevet. Jeg har ikke lest boka selv, men går it ifra gjengivelsen til Ottosen er god.

Først la meg begynne å si at dette er ikke i det hele tatt et ”angrep” på gudstro som sådan. At folk tror på gud(er) fra et eget ønske, behov og valg, er ikke noe som vil bli berørt her. Mitt anliggende er først og fremst hvordan det her forsøkes å argumenteres for en (spesifikk) religions sannhet. Det er et foretagande innen filosofi og vitenskap som fortsatt er mislykket, og det er litt slitsomt å se de samme gamle og allerede gjendrevede argumenter blifremmet igjen og igjen.

Retorikk