Ondskapens nødvendighet
Mens pressen jager syndebukker der de farer frem som sultne ulver i en vill flokk, har det slått meg at ingen snakker om ondskapen som en nødvendighet. Jeg mener ondskapen er nødvendig for at vi skal kunne ta selvstendige valg.
Jeg sitter og ser ut i mørket, jeg gjør gjerne det om kvelden, og i bakhodet snurrer de siste dagers "ramaskrik" på grunn av rapporten om "terroren - massedrapet" 22. juli. Samfunnet trenger syndebukker og vi lar pressen plukke dem ut for oss. Sist nå var Øystein Mæland som ble syndebukk, men jeg er redd det kommer mange etter ham. Vi trenger syndebukker akkurat som Israel i Det Gamle Testamentet trengte syndebukker. Det er så godt å legge skylda på noen andre, og ikke der den hører hjemme: Oss selv.
Jeg sitter og ser ut i mørket og leser gjennom noen tanker jeg har gjort for meg selv, i kapellet, i bønnen og når jeg har lest Bibelen. Det har slått meg når jeg har sittet slik og sett ut i det tomme intet, ondskapen er en nødvendighet for at vi skal kunne være mennesker. Det står jo til og med i Skriften, det som kastet menneskene ut av Edens hage var kunnskapen om godt og ondt.
Valget mellom det gode og det onde.
Bestill abonnement her
KJØP
