Økt valgfrihet har ingenting med «tradwife» å gjøre
ARBEIDSPOLITIKK: Vi trenger en hverdagsfeminisme som gir rom for ulike valg, og som markerer krystallklart at fars ansvar ikke stopper ved dørstokken.
MISFORSTÅR: KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland og arbeidsminister Tonje Brenna har kastet seg inn i «tradwife»-debatten. Nå får de svar fra Ylva Bang i KrFU.
Foto: Erlend Berge
KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland sa nylig at han «unner alle å ha en mor som jobber redusert». Jeg unner alle en forelder som har muligheten til å jobbe redusert, dersom de selv ønsker det. Dette handler ikke om amerikanske «insta-trender», men om at det norske samfunnet trenger å legge til rette for at foreldre har en valgfrihet til å kunne velge tid med barna sine.
Sånn sett er jeg ikke uenig med Hadle i utfordringene vi ser i dagens samfunn. At «tradwife»-trenden også gjør seg gjeldende i Norge er ikke så overraskende, for vi har en regjering, og egentlig et bredt politisk flertall her til lands, som omtaler familiepolitikk som arbeidspolitikk.
Bjuland og Brenna misforstår
