Økt valgfrihet har ingenting med «tradwife» å gjøre
ARBEIDSPOLITIKK: Vi trenger en hverdagsfeminisme som gir rom for ulike valg, og som markerer krystallklart at fars ansvar ikke stopper ved dørstokken.
MISFORSTÅR: KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland og arbeidsminister Tonje Brenna har kastet seg inn i «tradwife»-debatten. Nå får de svar fra Ylva Bang i KrFU.
Foto: Erlend Berge
KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland sa nylig at han «unner alle å ha en mor som jobber redusert». Jeg unner alle en forelder som har muligheten til å jobbe redusert, dersom de selv ønsker det. Dette handler ikke om amerikanske «insta-trender», men om at det norske samfunnet trenger å legge til rette for at foreldre har en valgfrihet til å kunne velge tid med barna sine.
Sånn sett er jeg ikke uenig med Hadle i utfordringene vi ser i dagens samfunn. At «tradwife»-trenden også gjør seg gjeldende i Norge er ikke så overraskende, for vi har en regjering, og egentlig et bredt politisk flertall her til lands, som omtaler familiepolitikk som arbeidspolitikk.
Bjuland og Brenna misforstår
Bestill abonnement her
KJØP
