Oase, karismatisk eskatologi og elitisme.

Den 18. 3. 2010 skrev Vårt Land om en familie som hadde mistet sin datter. De ble dagen etter oppsøkt av noen som sa at de hadde fått beskjed fra Gud om å be for den døde, og at hun skulle stå opp. Moren forteller åpenhjertig om hvor vondt og belastende dette ble. For noen år siden fortalte en student meg om en lignende affære fra sitt hjemsted, og en misjonær fortalte meg nylig at noen i landet der han arbeidet hadde åpnet en grav, og tatt ut et lik som hadde ligget i to dager. De ba om at den døde skulle bli levende igjen. Så grep politiet inn og anklaget dem for gravskjending. Affæren ble senere publisert på TV.

Man kan undre seg over hva det er som får noen til å handle på denne måten. Spørsmålet blir enda mer aktuelt nå, når det er blitt klart at Oase ledelsen har invitert Supresa Sithole som taler. Sithole hevder som kjent å ha reist opp flere mennesker fra de døde. At Sithole inviteres, betyr derfor at den tenkningen som har ført til den type episoder som jeg har fortalt om her, bekreftes. Det er urovekkende, og en kan spørre hva slags tenkning det er som ligger til grunn for en slik virksomhet. Jeg vil gi noen svar i det følgende.

Supresa Sithole er knyttet til Heidi Bakers virksomhet i Mosambik, og har dermed også forbindelse med et globalt karismatisk nettverk som kalles New Apostolic Reformation (NAR). Dette nettverket ledes blant annet av C. P Wagner, pensjonert professor i kirkevekst fra Fuller Theological Seminary. Nettverket synes å være løst sammenbundet, men har knyttet til seg karismatiske ledere som Heidi Baker, Bill Johnson, John Arnott, Mike Bicle, og Randy Clark. Man forsøker å samle kristne menigheter i en stor verdensomfattende bevegelse, for å realisere en ny apostolisk epoke. I følge bevegelsens nettside, begynte denne nye epoken i 2001. http://www.icaleaders.com/about-ical/definition-of-apostle/