Nye erfaringer åpner nye tolkningsrom
SLAVERI I BIBELEN: Når en leser den kirkelige anti-slaveri-historien i Storbritannia, går det ikke an å skille erfaringer fra teologi.
ANTI-SLAVERI: «Am I not a Man and a Brother?» står det under illustrasjonen på det offisielle emblemet til den britiske anti-slaveri kampanjen på slutten av 1700-tallet. I møte med nye erfaringer, fremstå uforutsette tolkninger av Skriften som mulige, skriver Tor B. Jørgensen.
Wikimedia Commons
«Det var ikke erfaringene til slavene som førte til at kirken til slutt tok avstand fra slaveriet. Det var Skriften selv som overbeviste Kirken.» Slik innleder Marcus T. Vindenes et Vårt Land (7.11). Han har mastergrad i «slaveri og frigjøring» fra universitetet i Nottingham. Jeg har ikke lest avhandlingen hans, men jeg stusser umiddelbart på denne generelle konklusjonen. Som om erfaring ikke var med på å utforme de nye teologiske svarene.
Bibelen døyvet samvittigheten
Slavehandelen var en ufattelig brutal og grusom virksomhet. Det gjaldt både transporten over fra Afrika til sukkerplantasjene i de vest-indiske og nord-amerikanske plantasjene og slavearbeidet de ble tvunget til å utføre ved ankomsten. Slaveriet, i dets brutale rasebaserte versjon, ble støttet av konge, parlament og kirke – og utbyttet var stort. Samvittighetene ble døyvet ved at Bibelen forutsetter slaveri som en samfunnsordning, og at behandlingen av «de svarte» er hjemlet i syndefallsvirkeligheten, (1 Mos 9:25).
Bestill abonnement her
KJØP
