Slavenes erfaringer og Guds ord

Forrige uke kunne vi lese Skeivt Kristent Nettverk sin respons til ressurs-nettsiden Identitet og Seksualitet. Ikke overraskende ville de ikke anbefale innholdet.

Derimot stusser jeg over deres argumentasjon om hvordan kirken i dag har tatt avstand fra Bibelens beskrivelser av slaveri: «Slaveriet er ikke Guds gode ordning og ikke en del av Guds ord til oss i vår egen tid, selv om de bibelske forfatterne i sin tid forsvarte slaveriet».

La meg si dette klart og tydelig: Det var overbevisning ut fra Skriften som fikk kirken til å konkludere med at slaveri ikke er en god, gudgitt ordning og måtte avskaffes. Det var ikke erfaringene til slavene som førte til avskaffelsen.

Slavehandelen var lenge forsvart som en del av kirkens lære. Heldigvis vendte kirken om fra vranglæren, med forståelsen av at Gud ikke har gradert menneskers verdi ulikt, men skapt alle på lik linje, med en enorm verdi.

Slaveri i GT

Det kan være vanskelig å forstå Bibelens syn på slaveri. På den ene siden vet vi at det var kristne som var med å avskaffe slaveriet på 1800-tallet. På den andre siden leser vi om hvordan Gud legger til rette for slaveri for Israel.

I Det gamle testamentet lærer Gud Israelittene hvordan de skal styre nasjonen. Når vi som lever i dag hører ordet slaveri, tenker vi gjerne på kriminalitet, som tvungen prostitusjon og annet tvangsarbeid. Men slaveriet som omtales i Mosebøkene handler om hvordan mennesker skulle tilbakebetale gjeld. Det var en ordning som satte mennesker i gjeldsfrihet. Ikke bare i gjeldsfrihet, men de fikk med seg småfe og mer.

Den transatlantiske slavehandelen som startet på 1500-tallet bryter med alle budene Gud ga til israelittene

Videre kan vi lese i Det gamle testamentet at slaven var like mye verdt som mesteren, og både den som var i gjeld og långiveren hadde rettigheter. Det skulle ikke være noe form for vold. I de ti bud påla Gud slavene å holde helligdagen, sabbaten, med mesteren sin. Det skulle heller ikke ta en livstid å tilbakebetale gjelden, og derfor satt også Gud en tidsramme på det. Det var faktisk ikke lov å drive slavehandel, det var strengt forbudt. Det måtte være en frivillig handling for å betale ned en gjeld.

Den transatlantiske slavehandelen som startet på 1500-tallet bryter med alle budene Gud ga til israelittene. Slaveriet i Det gamle testamentet var ikke en form for økonomisk vinning eller et maktmisbruk. Det var med på å løfte mennesker ut av fattigdom, ut av gjeld og inn i et nytt liv.

Slaveri i NT

I Det nye testamentet var slaveriet blitt mer likt det vi tenker i dag. Israel var under romersk styre og verden var mer globalisert. Samtidig var slaveri et vidt begrep som beskrev mange former for arbeid og tvangsarbeid. Det fantes slaver som jobbet som lærere, artister, arkitekter og andre vanlige yrker – men også de grove formene for menneskehandel, som prostitusjon, krigsslaver og lignende. Hvordan disse slavene hadde det kom an på hvor godt slavemesteren tok seg av dem.

Det er forståelig at man vil kritisere Jesus og Paulus i Det nye testamentet, slik Skeivt kristent nettverk gjør. Hvorfor snakket de ikke tydeligere om slaveriet i brevene og evangeliene? Hvorfor stod ikke Jesus, Paulus eller Peter frem for sakens skyld?

Igjen må vi lese tekstene i Det nye testamentet i sin helhet og i kontekst. Vi må også huske at tekstene i Det gamle og Det nye testamentet ble grunnlaget for overbevisningen om at slaveri var feil, og resulterte i avskaffelse av slaveriet. Samtidig har Det nye testamentet et budskap om hvordan Guds kraft forandrer mennesket fra innsiden ut, uansett hvilken rolle du har i samfunnet, eller hvem du er. Til og med Jesus tok på seg skikkelsen av en slave/tjener.

Teologi og menneskelige erfaringer

Det er en sunnhet i å lytte til menneskelige erfaringer og lære av andre. Kjernen i teologien er at Guds ord står fast og er konstant. Derfor er det ikke menneskers erfaringer som skal styre teologien vår. Det var ikke erfaringene til slavene som bygget teologien til avskaffelsesforkjempere på 1800-tallet, men overbevisning ut fra Skriften. Om det er erfaringene til mennesker eller en gruppe mennesker vi skal velge å lytte til, blir det mange ulike teologiske utfall. Vi som mennesker har jo alle ulike erfaringer, tanker og følelser.

Ur-synden vår var at vi tok Guds gode vilje ut av sentrum av vårt liv og byttet den ut med vår egen vilje. I en tid hvor bibelsyn, disippelskap, kropp, identitet og seksualitet blir diskutert fra alle kanter, står vi alle i fare for å «tape» diskusjonen med mindre Gud er i sentrum av den. Å velge menneskelige erfaringer som utgangspunkt for teologien blir lite holdbart. Likevel er det verdifullt for kirken å lære av disse erfaringene hvor vi tråkker feil. Det blir en påminner om hvor vi må slippe Guds kjærlighet inn i sentrum igjen.