Hanna Lein-Mathisen

Leder, Oslo Unge Venstre

I Norge behandles ikke en sak juridisk som voldtekt om det ikke kan bevises at det er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs. Dermed henlegges de aller fleste voldtekter raskt av politiet, og fører ikke til etterforskning og rettergang, fordi mangel på samtykke i seg selv ikke er tilstrekkelig for å kunne straffeforfølge voldtektssaker. Dette er ikke bra nok. Danmark har nettopp vedtatt en samtykkelov. Nå må Norge følge etter.

Mange voldtekter i Norge

Norge blir omtalt som et av verdens mest likestilte land. Likevel oppgir én av ti kvinner i Norge å ha vært utsatt for voldtekt. Slike overgrep er alvorlige brudd på friheten til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Halvparten av de utsatte for voldtekt i Norge var ikke engang fylt atten år da voldtekten skjedde. Mørketallene er også store, fordi de færreste tør å anmelde.

Norge har gjentatte ganger blitt kritisert av FN og Amnesty International fordi voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke overensstemmer med internasjonal rett. Den stiller fremdeles krav om at det beviselig ble brukt vold eller trusler, eller at fornærmede var bevisstløs. Konsekvensen av dette kravet er at få voldtekter behandles som dette, og de fleste saker henlegges av politiet fordi mangel på samtykke i seg selv ikke er tilstrekkelig.

LES OGSÅ: Seksualrådgjevar: – Å plystre etter jenter er seksuell vald

Mange henleggelser

Rettergangen i voldtektssaker er også ofte begrenset. Riksadvokaten har flere ganger kritisert politiet for å ikke bruke hemmelige etterforskningsmetoder, bruke for lang tid på etterforskningen, og å ikke kvalitetssikre etterforskningen av voldtektssaker. Sjeldent blir alle mistenkte gjerningspersoner og vitner avhørt, og de aller fleste voldtektssaker blir raskt henlagt.

Til tross for de utbredte konsekvensene av voldtekt har ikke Norge tatt nødvendige grep for å forebygge, etterforske og straffeforfølge voldtekt, eller for å sikre overgrepsutsatte rett til kompensasjon. Vi må senke terskelen for å snakke om og anmelde voldtekt. Vi trenger en samtykkelov nå.

Se til nabolandene

I Sverige har innføringen av en samtykkelov gitt resultater, og Danmark har nettopp vedtatt en egen samtykkelov. Sverige innførte loven i 2018, og en ny evaluering viser at det nå er flere som tiltales for voldtekt, og at antallet domfellelser har økt fra 190 i 2017 til 333 i 2019. Disse resultatene kan sammenlignes med ringvirkningene Norge ville sett med en lignende lov.

Vi trenger en norsk samtykkelov, og vi trenger den nå. Samtykkeloven vil endre fokus i strafferettslig behandling av voldtekt. Vi vet at mørketallene innen voldtektsstatistikk er store, fordi få tør å anmelde. Altfor mange saker henlegges og når aldri frem til domstolen fordi dagens lover ikke er dekkende nok. En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes. Vi trenger en voldtektsbestemmelse som tydeliggjør at seksuell omgang mot en persons vilje er voldtekt, også uten bruk av vold, tvang eller utnyttelse av sårbar situasjon. En lov som tydeliggjør at voldtekt er sex uten samtykke. Ja til samtykkelov!

LES MER:

Modige kvinner hylles etter Weinstein-dom: – En ny æra

Hva feiler det overgripere? Filmen «Alt det jeg er» gjør vår anmelder både sint og imponert

Øystein Stene: «'Hold kjeft!' er ofte reaksjonen når utfordringer knytta til mannen løftes fram»