Norge ivaretar trosfriheten til Jehovas vitner

I mars avsa Oslo tingrett dom i Jehovas vitners (JV) søksmål mot staten. JV krevde status som trossamfunn etter trossamfunnsloven og tilbakebetaling av statsstøtte de tidligere ble fratatt. Staten ble frifunnet på alle punkter, men saken er anket til lagmannsretten, og siste punktum er dermed ikke satt.

I kjølvannet av tingrettens avgjørelse har det oppstått en diskusjon om de menneskerettslige sidene av saken. Kort tid etter at dommen falt uttalte professor i religionshistorie Dag Øistein Endsjø at dommen ikke er i overenstemmelse med menneskerettighetene. Endsjø bygger sin påstand på at Østerrike og Russland tidligere er dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for å nekte JV status som trossamfunn, og tilføyer at Norge bare vil «føye seg inn i rekken av land som er dømt [i EMD]» på dette grunnlaget. Med andre ord er Endsjøs konklusjon at en rettskraftig dom som nekter JV status som trossamfunn, automatisk vil føre til at Norge blir felt i EMD.

Som allerede påpekt av professor i rettsvitenskap Vibeke Blaker Strand, er ikke Endsjøs sammenlikning med dommene mot Østerrike og Russland holdbar, og dermed blir også konklusjonen gal. Blaker Strand utdyper imidlertid i liten grad hvorfor sammenlikningen ikke står seg. Det er uheldig om det etterlatte inntrykket er tvil om Norge bryter menneskerettighetene på en så åpenbar måte som Endsjø mener. Det er etter mitt syn derfor et behov for å avklare hva dommene mot Østerrike og Russland gikk ut på, og hvorfor de ikke er sammenliknbare med JVs søksmål mot den norske staten. Som fremhevet av professor i rettsvitenskap Hadi Strømmen Lile reiser JVs søksmål også andre menneskerettslige problemstillinger. Disse går jeg ikke inn på her.