Nordmann «made in Korea»
UTENLANDSADOPSJON: Jeg er takknemlig overfor Sør-Korea og Norge, samt organisasjonene Holt International Childrens’ Services og Verdens Barn, som i hvert fall i mitt tilfelle sørget for trygge rammer i en sårbar prosess.
NORSK: «Norsk i sinn, koreansk i skinn, brukte jeg ofte å i oppveksten. Jeg har en annen etnisitet enn de fleste andre nordmenn. Men jeg tenker, føler og handler norsk, hva det enn måtte bety», skriver Bjarte Aarland. Han ser på sin egen adopsjonshistorie med takknemlighet.
Foto: Lise Åserud / NTB / Vårt Land
Det er lett å si nå, etter seriesølv, Champions League og mindre høstregn enn Oslo – men jeg er en stolt bergenser. Og det er ganske så mange av oss. Mange bergensere snakker heller ikke bergensk, ei heller er de født på Kvinneklinikken. Da Nathan Eshete, oppvokst på asylmottak, i 2012 ble årets bergenser, holdt ordfører Trude Drevland talen på sin medfødte dialekt. Et historisk øyeblikk var skapt. Bergen er jo som kjent mer enn en by, det er en tilstand.
Kanskje det bergenske i meg har tydeliggjort min norske identitet, på tross av å være født på andre siden av kloden. Jeg elsker raspeballer og pinnekjøtt, og jeg ble oppriktig rørt første gang jeg så Vikingskipet på Hamar. Det burde jo ut fra bergensk målestokk gjøre meg norsk? Eller er det rett og slett enklere å erklære seg bergensk enn å føle seg norsk?
Norsk i sinn, koreansk i skinn, brukte jeg ofte å i oppveksten. Jeg har en annen etnisitet enn de fleste andre nordmenn. Men jeg tenker, føler og handler norsk, hva det enn måtte bety. Den norske kulturen er den eneste jeg kjenner til. Hvorfor skulle jeg da anse meg som noe annet?
