Nikab, Burka, Hijab og seksualitet undertrykkelse

Den 5. juni 2018 ble loven om forbud mot bruk av ansiktsdekkede plagg i barnehage og undervisningsinstitusjoner etablert. Ifølge loven skal elever, lærere, praksisbrevkandidater og lærekandidater ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansikt når de får opplæring på privat eller offentlige steder. Dekning av ansiktet med Nikab og Burka er faktisk i forbindelse med religionsutøvelse, særlig i Islam. Spørsmålet og utfordringen er hvorvidt Stortingets vedtak kan sees på som et brudd med Norges forpliktelser til å respektere tros- og livssynsfriheten, slik den er uttrykt i EMK art 9 og SP artikkel 18. I denne artikkelen vil jeg først og fremst forestille religionsrettigheter og prinsipielle problemer, deretter drøfter jeg knytning av Hijab, nikab og burka til seksualitet og til slutt svare på hoved spørsmålet.

Norge er et land hvor enhver skal i prinsippet ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Dette gjelder også for å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning. (SP §18 ledd 1 og EMK §9 ledd 1) Religionsfrihet er en av menneskerettighetene som ble anerkjent i den norske grunnloven § 16: «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.» (Grunnloven 1814, §16) Til tross for at det norske systemet er basert på religionsfrihet, er denne friheten i strid med §16 av grunnloven og i forbindelse med utøvelsen av religion er den begrenset med å trygge demokratiet, rettsstaten og menneskerettene (Grunnloven 1814, §2), ikke minst verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven. Disse verdige prinsipper og ubegrenset regler som er respektable viser at enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet, religionsfrihet og å utøve tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.

På den andre side møter vi religionsutøvelse som et kontroversielt og utfordrende element i det norske samfunnet. Spørsmålet om hijab, bruken av burka og nikab, og mange andre utfordrende religiøse spørsmål som likestilling og håndhilsning faller innenfor dette rammeverket. Ifølge SP §18 ledd 3 og EMK §9 er rett og slett utvetydig at: «friheten til å utøve en religion eller tro ikke skal være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.» De nevnte begrensningene er blant prinsippene som også er anerkjent i grunnlovens §2 som nevner at utøvelsen av religionen er begrenset for å trygge demokratiet, rettsstaten og menneskerettene. Derfor kan ikke religion begrense menneskerettighetene, ikke minst er alle typer av religionsutøvelse som truer demokratiet, rettsstaten og menneskerettene respektløse.