Nasjonalisme og patriotisme

Når man uttrykker seg i en diskurs er det en idé å ha bevisshet om hvilke ord man benytter: Alt for ofte benyttes samme ord som like vel bærer ganske så ulikt innhold. Og enkelte av disse ordene er emosjonelt ladete. Dette siste benyttes da også flittig i retorikken, polemikk, manipulasjon og reklame. "Nasjonalisme" og "patriotisme" er begreper som benyttes om hverandre, og det er langt fra klart når man mener det ene eller når man mener det andre. Begrepet "nasjonalisme" bygger på ´natio´ dvs folket, og "patriotisme" viser til ´patria´ hvilket viser til fedrelandet. Hva som kan passere som sunt og usunt begrepsbruk i diskursene her er som nevnt dessverre verken gitt eller entydig.

Den norske identiteten kan lett sees å ha sitt uttrykk fra dannelsen av grunnloven i 1814, unionsopplsøningen 1905 og frigjøringen 1945. Bruken av norske flagg på juletreet viser at også at selv julen ble nasjonalisert. Det er et, kanskje fåfengt, håp om at begrepene patriotisme og nasjonalisme kan gjenvinne sine opprinnelige betydninger. Men det er vel allerede for sent. Som flere andre ord har de dessverre endret betydning. Også det norske flagget m.m. blir av noen gitt affektive tolkninger som til en viss grad bryter med det det står for. Det multikulturelle er altså et høyst fremmed og vanskelig tema i Norge.

Hva som er selve "det norske" kan bli en vanskelig størrelse å håndtere for både nordmenn og alle dem som kommer til landet med en annen kulturell og etnisk bakgrunn. For flere bygger "det norske" uproblematisk på en sammenknytning mellom nasjon, stat, folket, DnK og språket. Selv om f.eks. samefolket ganske sikkert tar avstand fra disse egentlig snevre kriteriene; og dét naturligvis med rette. Samene har på kropp og sjel fått erfare Alexander Solsjenitsyns ord: "To destroy a people, you must first sever their roots".