Mye underlig om vitenskap og klima

Publisert Sist oppdatert

Nicolay Stangs innlegg «Klimasaken i historisk perspektiv» er en underlig blanding av forsøk på faglig argumentasjon og bruk av betegnelser som «leninister» i omtalen av enkelte klimaforskere. Siden jeg også har den tvilsomme ære å bli nevnt, vi jeg kommentere noen punkter.

Stang starter med et angrep på forskningen rundt sur nedbør der jeg hadde en sentral posisjon og var blant annet en av forfatterne av sluttrapporten fra det norske prosjektet «Sur nedbørs virkning på skog og fisk». Hadde Stang lest denne rapporten, ville han visst at vi skrev at det ikke var påvist virkning av sur nedbør på skog i Norge. Den svenske boka Stang nevner, tok vi aldri alvorlig. At skogen vokste godt i Norge på den tiden, skyldtes nok særlig den store tilførselen av nitrogen med nedbøren. Selv om mye av det som ble skrevet om skogskader og sur nedbør var overdrevet, var det klare positive effekter av reduserte svovelutslipp på fisk i norske vassdrag og på menneskes helse over mesteparten av Europa. Det kan også ha hatt gunstig virkning på skogen spesielt i områder med stor belastning.

Det er riktig at jeg nevnte Fourier i forbindelse med klimaendringer. Men jeg skriver at han neppe hadde noen særlig forståelse av problemet slik vi ser det, og at drivhuseffekten er en noe misvisende betegnelse. Arrhenius forstod imidlertid fenomenet. Han kom riktignok først til at klimafølsomheten, det vi si temperaturøkningen ved en dobling av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, var 5 – 6 grader, noe større enn den nå antatte beste verdi. Senere justerte han verdien til 4 grader. Stang nevner at Ångstrøm kom fram til en lavere verdi. Real Climate har to gode artikler om drivhuseffekten som blant annet påpeker hvorfor Ångstrøm tok feil, se http://www.realclimate.org/index.php/archives/2007/06/a-saturated-gassy-argument

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP