Moskva – det tredje Rom?
UKRAINA: Internt i Russland forenes ambisiøse verdslige og geistlige krefter rundt et ideologisk grunnlag for russisk nasjonalisme og imperialistisk ekspansjon. Alle anstrengelser legitimeres, inkludert drap og tortur.
ORTODOKS: Verken president Putins politiske ambisjoner eller patriark Kirills kirkelige agenda vil bli oppfylt i Donbas. De to maktmenneskene fremstår som kompromissløse med urokkelig motivasjon og besluttsomhet. Det står om deres personlige ettermæle, skriver Helge Arnli.
Alexander Nemenov
Bildet av Vladimir Putin i ensom majestet i en av Kremls katedraler under den ortodokse julefeiringen for halvannet år siden var ment som et tydelig signal til den russiske befolkningen. Tiden for Sovjetunionens marxistisk begrunnede statsateisme var forbi. Presidenten takket kirken for dens støtte til krigen i Ukraina.
Fra storfyrste Volodymyr innførte kristendommen i Kyiv-Rus-riket mot slutten av 900-tallet og frem til mongolene inntok byen i 1240, var Kyiv sentrum for den tidlige russisk-ortodokse kirken. Tidlig på 1300-tallet ble hovedsetet flyttet til Moskva.
Teorien om Moskva som den ortodokse kristenhetens tredje Rom ble utviklet i tiden etter at Konstantinopel, hovedstaden i Det østromerske riket, falt for sultan Mehmet i 1453 og ble til Istanbul, hovedstad i Det osmanske riket.
Bestill abonnement her
KJØP
