Daniel Arnesen

Frivillighetsforsker, Institutt for samfunnsforskning

Politikere appellerer stadig oftere til vår dugnadsånd i møte med utfordringer i samfunnet. Tidligere har vi hatt alt fra bredbåndsdugnad til flyktningdugnad og klimadugnad. Nå deltar vi alle rundt om i de tusen hjem i en nasjonal koronadugnad. Det er ikke helt uten grunn. Det er typisk norsk å være god, også når det kommer til dugnad. Undersøkelser viser at Norge er i verdenstoppen i andelen som gjør dugnadsarbeid. 63 prosent av oss utfører ubetalt frivillig arbeid. Sammen bidrar vi med over 240 millioner dugnadstimer i året.

Dugnad koster penger

Den felles innsatsen vi gjør i dag ved å holde avstand, være hjemme og å ta vare på hverandre, er viktig. I landets kommuner har frivilligheten mobilisert for å hjelpe de som er i karantene eller isolasjon. Frivillige bidrar også som del av kriseberedskapen.

Samtidig må vi nok innse at den største dugnaden ligger foran oss. De sosiale og økonomiske konsekvensene av krisen vil være store. Og er det en ting man ofte glemmer, er det at dugnad faktisk koster penger. Det blir ikke mye til dugnad dersom vi etter krisen står igjen uten strukturer for å mobilisere til frivillighet. På samme måte som næringslivet, er det tøffere tider i vente også frivillige foreninger, lag og organisasjoner. Det vil ha store konsekvenser.

LES OGSÅ: Frivilligheten frykter korona-restriksjoner vil koste dem 750 millioner i tapte gaveinntekter

Milliardtap

Idretten sier de trenger 500 millioner for å dekke tapene de påføres bare i mars måned. Norsk Innsamlingsråds medlemmer forventer å kunne tape i alt 750 millioner kroner i år dersom krisen vedvarer. Og Turistforeningen frykter konkurs om ting ikke endrer seg snart.

Ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har vi gjennomført flere undersøkelser av frivillighetens økonomi. Skulle alt av inntekter fra billettsalg, loppemarked, loddsalg, utleie og dugnad forsvinne de neste par månedene, snakker vi om et økonomisk tap i milliardklassen for frivilligheten som helhet. Og selv om hverdagen snart skulle komme tilbake til normalen, er det ikke bare å fortsette der man slapp. Mange organisasjoner har lite eller ingen penger på bok. De vil ikke ha de samme økonomiske kreftene til å drive som før krisen inntraff. En del vil nok måtte henge kroken på døra. Konsekvensen vil være at mye av «dugnadsinfrastrukturen» rives bort. Det vil være katastrofalt, både for å kunne håndtere krisen her og nå og når vi skal i gang med å bygge opp samfunnet igjen etter krisen.

Kraftige hjelpetiltak

Om vi politikerne mener alvor med oppfordringen til nasjonal dugnad, må det for det første på plass kraftige hjelpetiltak også for frivilligheten. Dugnad forplikter ikke bare for dem som deltar, men også den som inviterer. Regjeringen har så langt lovet 600 millioner kroner for å kompensere tapene idretten og frivilligheten nå lider. Kulturministeren har også meldt at de samlede, økonomiske konsekvensene av krisen skal vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020. Men knappe offentlige ressurser skal samtidig fordeles på mange samfunnsområder. Det er ikke bare frivilligheten som trenger nødhjelp. Andre som lenge har lent seg på og snakket varmt om frivilligheten må derfor også trå til.

Dugnad for hjelperne

Sparebanken Vest har etablert et korona-fond på 100 millioner kroner til lag og foreninger på Vestlandet. Johan H. Andresen og Ferd har bestemt seg for å dele ut millioner til idrettslag. Begge deler er eksempler for etterfølgelse for de som omtaler seg som filantroper. Og til sist kan vi selv gjøre vårt lille bidrag til selve dugnaden ved å støtte et lag eller en forening. Mange bekker små gjør som kjent en stor å. Og når alt dette er over, kan du melde deg som frivillig.

Å støtte opp om frivilligheten i den vanskelige situasjonen vi befinner oss i dag, vil gjøre mulig å løse utfordringene den skaper i morgen. Vi trenger at alle - stat og kommune, næringsliv og deg og meg - tar en dugnad for de gode hjelperne. 

LES MER:

Menigheter og organisasjoner opplever at de har overskudd av korona-kapasitet

Over hele landet tilbyr nordmenn å hjelpe hverandre gjennom koronakrisen

Ingrid Vik: «Ser kirka konsekvensene av å holde nattåpent?»