Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO

Jaqueline Mugo, administrerende direktør i Federation of Kenya Employers og Generalsekretær i Business Africa

I 2018 brukte Norge 19 ganger så mye midler på partnerskap med sivilsamfunnet som de brukte på næringslivet, ifølge Norads bistandsstatistikk.

En av Afrikas mest spennende økonomier

Denne uken setter norske næringslivsledere seg på flyet til Nairobi. Fra savannen i Masai Mara til den digitale savannen i Nairobi er norske bedrifter allerede til stede, og vi håper flere vil komme. De norske bedriftene kommer til en av Afrikas mest spennende økonomier. På viktige felt som digitalisering ligger Kenya i forkant av vestlige økonomier. Lenge før man i Norge vippset og tæppet betalte bønder på den kenyanske landsbygda kunstgjødsel med mobilen.

Vi trenger nye jobber

Næringslivslederne møter også et land som har næringsutvikling høyt på agendaen. President Kenyatta har gjort jobbskaping til første punkt i sin Big Four Agenda. På fem år har Kenya klatret fra en 113. plass til en 56. plass på verdensbankens rangering av næringsvennlighet. Kenya ligger nå et par plasser før Italia. Dette har de fått til ved å blant annet digitalisere offentlige tjenester, satse på corporate governance, og bedre skatteinnkreving. Dette er viktige reformer som bidro til at det i 2019 i Kenya ble skapt over 840.000 nye jobber i Kenya.

Nettopp nye jobber er noe Kenya og Afrika trenger. I mange land kommer de neste årene rekordstore ungdomskull ut i sine lokale arbeidsmarked. Takket være prioritering av utdanning er disse ungdommene godt utdannet. Bare i Kenya forventes det at arbeidsmarkedet utvides med ni millioner nye jobbsøkere fra 2015–2025.

LES OGSÅ: Da han så det ville bety mer for verdens fattige å stanse global oppvarming, forlot han bistands­feltet

Mer nytenking

Skal disse ungdommene få gode jobber må flere investorer få øynene opp for de store mulighetene som finnes på det afrikanske kontinentet. Her spiller norske myndigheter en viktig rolle. Norge har et rekordstort bistandsbudsjett på nærmere 40 milliarder. Bistand er viktig for å løse de store, globale utfordringene som er identifisert i FNs bærekraftsmål. Men vi trenger nytenking for å gjøre dette mer effektivt.

Et av områdene det må tenkes nytt om er samarbeid med næringslivet. Privat sektor spiller en nøkkelrolle for oppnåelse av bærekraftsmålene. Afrikanske regjeringssjefer tar næringsutvikling på alvor. Viktige reformer for næringslivet rulles ut over kontinentet, ledet av den pan-afrikanske frihandelsavtalen som på rekordtid har fått tilslutning fra hele kontinentet.

Innsatsområder

Vi etterlyser samme satsing fra norsk side. Afrika regnes ofte som et nytt og krevende marked. Derfor har myndighetene en rolle med å legge til rette, bidra med god rådgivning og risikodempende tiltak. Bistandspolitikken bør derfor vris i denne retningen.

Vi foreslår å styrke innsatsen på tre områder:

· Styrke investeringene i klimavennlig energi

· Satse på utdanning som gir en jobb, særlig yrkesutdanning

· Prioritering av næringsutvikling og investeringer i utviklingslandene.

La oss håpe at besøket til Kenya blir et vendepunkt der flere bedrifter får øynene opp for mulighetene. Det vil være bra for norsk næringsliv, og enda bedre for Kenya.

 

LES MER OM BISTAND OG UTVIKLING:

Nordmenn tror ikke det er mulig å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030

14 av 20 land med de dårligste utsiktene i 2020 ligger på samme kontinent

«Hvert 40. sekund tar noen livet sitt. 86 prosent av disse skjer i utviklingsland»