Mennesker må få utøve sin tro uten frykt for forfølgelse
HØYESTERETT: Når norske myndigheter forutsetter at konvertitter skal leve «diskret» for å unngå forfølgelse, fratar de dem i realiteten retten til trosutøvelse og til en kristen identitet.
Gorm Kallestad
Den 3. og 4. desember behandler Høyesterett en sak om trosfrihet. Den er av stor prinsipiell betydning. Saken gjelder vedtak om avslag på asyl for en iransk statsborger som har konvertert til kristendommen, og det er vilkåret «velbegrunnet frykt for forfølgelse» i utlendingsloven § 28 som skal vurderes.
Den norske kirke møter mange asylsøkere som har blitt kristne i Norge. I deres hjemland blir det å konvertere til kristendommen ikke bare ansett som uakseptabelt, men som en forbrytelse. I Iran kan konvertering føre til sosial utstøtelse, tap av rettigheter, fengsling, og i verste fall dødsstraff. Likevel er Norge blant de strengeste landene i Europa når det gjelder vurderingen av konvertitters beskyttelsesbehov. Kravet om «diskresjon» ved retur overlater i realiteten konvertitter fra Iran til et valg mellom å skjule sin tro eller å bli forfulgt.
Et menneskes identitet
