Mangfoldets mulighet
Kirken er kalt til å bygge fellesskap som vitner om og er tegn på Guds rike. Guds rike kjennetegnes blandt annet av etnisk mangfold. Mennesker fra alle stammer og tungemål som lovpriser Kristus sammen. Det økende etniske mangfoldet er slik en unik mulighet som kan bidra til å styrke de kristne fellesskapenes vitnesbyrd og tegnkarakter i verden. Et tegn på forsoning på tvers av ulikheter og skillelinjer. I praksis er det likevel ikke enkelt å inkludere og integrere minoriteter i lokalt forsamlings- eller menighetsliv.
I Vårt Land 17 januar etterløser Espen Schiager Topland en modell for integrering av migranter i menigheters liv som anerkjenner og løfter frem forutsetningene og nådegavene de har. Emma Wild-Wood har forsket på immigranters møte med menigheter i den anglikanske kirke i Storbritannia. Hun deler menigheter i fire grupper basert på hvordan de inkluderer mennesker med en annen kulturell bakgrunn (Wild-wood, Emma (2015) Mission, Ecclesiology and Migration, s 51-66 i Ross and Bevans: On The Road to Emmaus, SCM press, London).
Den første gruppen er menigheter som legger sterk vekt på kristen enhet. I følge Wild-Wood er en konsekvens av stort fokus på enhet at ulikheter blir oversett og mangfold ignorert. Gudstjenestefeiring, møter og andre aktiviteter styres av majoritetskulturen mens innvandrere eller andre minoriteter ofte blir usynlige. Usynliggjøring er en kjent form for undertrykkelse.
Den andre gruppen menigheter responderer på mangfold ved å inkludere de som tilpasser seg ledelsen og majoritetskulturen. For eksempel vil innvandrere som snakker godt norsk og behersker de norke kulturelle kodene inkluderes i slike fellesskap. Kanskje inviteres de til å delta og ta ansvar, men for å passe inn må de undertrykke sin egen identitet og kultur. Minoritetenes identitet og erfaringer møter ikke anerkjennelse i disse menighetene.
Bestill abonnement her
KJØP
