Åse Vigdis Festervoll

Styreleder, Musikkens studieforbund

Ludvig Claeson

Generalsekretær, Musikkens studieforbund

Våren og sommeren 2020 vil gå inn i historiebøkene som en tid av stillstand, av engstelse, og akutte kriser for mange mennesker og næringer. Vi er fortsatt midt i dette, men allerede nå må vi se fremover. Vi må huske at våre nordiske samfunn bygger på tillit, lokalt engasjement og en befolkning som er aktive samfunnsborgere. Hvordan bygger vi opp igjen våre samfunn, våre nettverk og våre aktiviteter? Ja, hvordan finner vi tilbake til innhold, mening og utvikling i våre liv?

Hverdagslig aktivitet er livsnerven

For det brede kulturlivet er det den hverdagslige aktiviteten som er livsnerven. Korsang, orkesterspill, kurs i håndverksteknikker, teatergrupper – alt dette og mye mer er livsnerven i lokalsamfunnet like mye som idretten, og det er grunnfjellet i kulturlivet. Det er også her mange finner ny energi for å takle livets mange sider, det er pusterom fulle av mening, kunnskap, mestring og samhold. Hvert år er nærmere en halv million mennesker deltakere på studieforbundskurs. Musikkens studieforbund står alene for over 8000 kurstimer hver uke. Veldig lite av dette finner veien til avisenes forsider, men det er i hverdagen vi lever, og for oss i studieforbundene er hverdagene viktige.

Situasjonen for våre aktiviteter er kritisk. For øyeblikket møter vi for mange stengte dører til våre vanlige kurslokaler. Vi har utarbeidet ansvarlige veiledere for å ivareta alle spesielle hensyn tiden krever og forsøkt å finne store nok lokaler å leie. Vi opplever at vårt samfunnsbidrag verken blir sett eller verdsatt.

Studieforbund er kjernen i virksomheten

Fra et folkehelseperspektiv er det viktig å tillate og bidra til menneskelig samhandling. Isolasjon kan føre til depresjon og angst. Frivillige organisasjoners kurs og arrangementer er hverdagsmedisin mot dette.

I det finmaskede nettverk av frivillige organisasjoner som fyller Norge med innhold og mening hver dag, er det en fellesnevner: - De er medlemmer i et studieforbund. Studieforbundet er deres opplæringsarena og verktøy. Det er nettopp det som er kjernen i virksomheten – vi lærer sammen.

For kulturlivet er dette forklaringen på hvordan Norge er blitt et samfunn med korps i hver bygd, utallige husflidslag, spredd over hele landet, som bevarer og utvikler tradisjoner, teaterlag som setter opp store spel og små revyer – listen kan gjøres uendelig lang.

De frivillige organisasjonene har sammen skapt de 14 norske studieforbundene, som er selvstendige aktører utenfor de formelle utdanningstilbudene. Organisasjonslivet har på denne måten gitt Norge verktøy som i tillegg til å fremme de tradisjonelle opplæringsaktivitetene, også kan skape nye visjonære tilbud. Innenfor musikklivet er «Musikk i fengsel og frihet» og «Krafttak for sang» eksempler på dette.

LES OGSÅ: Regjeringens koronapakke rammer breddekulturen hardt: – Grasrota lider

Kraften som bygde landet

Når vi igjen skal vekke Norge til live etter denne ekstreme påkjennelsen som pandemien er, må dette gjøres på en måte som ikke bare ivaretar næringslivets behov og hensyn til fysisk helse. Mennesket og samfunnet består av mye mer. Hvis vi skal kunne finne tilbake til og utvikle videre det samholdet og innholdet som gir våre liv mening og form og farge, er studieforbundene et av de viktigste verktøyene landet har gjennom fellesskap, læring, formidling og samfunnsbygging.

I en tid der hele samfunnet må tenke gjennom sine prioriteringer på nytt, finnes det nå en gylden mulighet til å gjenfinne kraften som en gang bygde landet. Musikkens studieforbund ønsker en ny, konstruktiv dialog med politikere og departement for sammen å legge en plan for hvordan vi heler nasjonens sjel og ånd, og hvordan vi kan ta hverdagen tilbake. Intet mer - og intet mindre.

LES MER:

Vårt Land mener: Kulturarbeideres selvoppofrelser gjør inntrykk. Nå må vi som kan begynne å betale

«Det er bare én ting det er greit å hate i dagens samfunn, og det er korps»