Glatte og glade provokasjoner
ANMELDELSE: Hans Dahls bondepiker ble latterliggjort av kunsteliten, men var elsket av keisere. Bildene hans gir en annerledes inngang til norsk kunsthistorie.
TI-HI: Hans Dahls Bak seilet maner frem vestlandsnaturen i alle sin prakt, og, selvsagt en søt bondejente i bunad, med rive. Her får vi muligens også konturene av et aldri så lite trekantdrama. Bildet ble kjøpt av keiser Wilhelm 1.
Pål Hoff
Klokken er 11 den første dagen i juli, og på Blaafarveværket er det allerede stort oppmøte. Folk, de fleste i det øvre alderssjiktet, skal se sommerens Hans Dahl-utstilling.
Først av alt: Blaafarveværket gjør smart i å vie denne i våre dager relativt lite omtalte kunstneren oppmerksomhet. Faktisk er dette første gangen en norsk museumsutstilling tar ham for seg i bredden. Hans Dahl (1849–1937) levde omtrent samtidig med Edvard Munch, men har lite av den moderne nerven som har gjort Munch så kjent – og anerkjent.
Tvert imot malte han underlig i utakt med sin egen tid. Han hang fast i nasjonalromantikken, han idylliserte og var opptatt av at bildene skulle «bli forstått» og behage publikum.
Bestill abonnement her
KJØP
