Livsbejaende religionsutøvelse i "smilets land"!

Over alt langs veier og i bysentraer står store buddha-statuer, små og store templer og andre tydelige tegn på hvor høyt befolkningen respekterer og dyrker sin religion. På alle plan i samfunnet er religionen en integrert del, og ingen ser ut til å ha noen som helst innvendinger mot det. På skoler, ute i hverdagslivet, i hjemmene og i arbeidslivet, alle steder bøyer man hodet i respekt og hilser på den velkjente thailandske måten med håndflatene mot hverandre til religiøse symboler.

Jeg synes det sier svært mye om en befolkning som i så stor grad viser respekt og ærbødighet overfor samfunnets tradisjoner og som viser den samme ærbødigheten overfor sine ledere og ikke minst sin konge, som er svært høyt elsket av folket. Men religionen fungerer overhode ikke livsbegrensende slik man kan se andre religioner gjøre. Kvinner kan kle seg som de vil, leve ut sin seksualitet og sin livsglede like fritt som menn og toleransen overfor ulike minoriteter av alle slag er simpelthen enorm. Kontrasten til tildekkede kvinner i burka og strenge, livsbegrensende leveregler er nesten ubeskrivelig. Den buddhismen som praktiseres i Thailand virker egentlig ikke som den krever tilslutning til bestemte dogmer eller religiøse læresetninger, slik som i kristendommen. Det virker heller som det dreier seg om en form for leveregler og idealer for god livsførsel, mens folk ellers kan få tro på hva de vil. En meget sympatisk religion, etter min mening. Og så er jo reinkarnasjonstanken levende, og det passer jo meg veldig godt, som slutter meg til den ideen.

De siste dagene har jeg fått være med på en meget innholdsmettet seremoniell tradisjon, idet et nært familiemedlem i min kones famile har gjennomgått en for innvielsesrituale til det voksne livet, og denne seremonien har til fulle vist hvor dypt innflettet den buddhistiske troen og samfunnslivet er i hverandre i dette landet. Den unge mannen, som er min svoger, går gjennom et rituale som, etter hva jeg har forstått, har lange tradisjoner bakover i tid, og er både symbolmettet, alvorlig og festlig på samme tid. Han ikles hvite klær og bærer både gull og andre symboler som viser hans verdi og hans renhet. Han sitter på en slags scene eller platting, som er prydet med et vell av blomster, store, kunstneriske oppsatser laget av palmeblader og rundt ham ligger gaver som er gitt av de fremmøtte.