Livet er ikke rettferdig av uviss grunn og vi får ikke som fortjent – har du reflektert over dette noen gang?

Den Dansk-Norsk slavehandel foregikk fra omkring 1670 til 1802. Nær 100 000 slaver ble transportert over Atlanterhavet på danske og norskeide skip. Dødelighetsraten for slavene lå gjennomsnittlig på ca. 15 % under overfarten ifølge NRK dokumentaren. Danmark – Norge kontrollerte seks slavefort og flere handelsstasjoner med slaver. Slavene ble sortert etter kjønn og kvalitet. Spebarn og eldre ble sortert bort og definert som «avfall». De innkjøpte slavene ble brennmerket med merke fra Handelskompaniet. Svimerket var en S med et hjerte, S for slave og hjertet for Gudskjærlighet.

Kirken og presten fortalte folket at selv om slavene bar likheter med oss, var de «ikke fullverdige mennesker». Her ser vi at selve rasetanken oppstår som en følge av slavehandelen. Slavene ble dermed stemplet som «mindreverdige» og «undermennesker» som enhver kristen mann kunne halshugge så mange han ville av. Rasetankegangen skjer som en følge at vi mennesker trenger å rettferdiggjøre gjøre handlinger for oss selv og andre ved at slavehandelen var berettiget. Dette var jo tross alt ikke «mennesker» og de kunne vi behandle som det passet oss.

Mye av den samme retorikken vi så under andre verdens krig som ble benyttet av nazistene. På samme måte som slavene ble strippet for klær og sendt naken som slaver til vesten. Slik når de ankom nakne i vesten kunne man se på de som undermennesker og ikke fullverdige mennesker. Det samme så vi skjedde i konsentrasjonsleirene. Dette var tross alt "ikke" mennesker og man kunne behandle fangene som man ville.