Ingunn Folkestad Breistein

Rektor og professor ved Ansgar høyskole og medlem av det tidligere Stålsett-utvalget

Takk til Jonas Gahr Støre og Kari Henriksen for respons på min kronikk 17. februar. Jeg skrev som en oppfordring, ikke som en konstatering at Støre ikke bør favorisere sitt eget trossamfunn. Overskrift og ingress var satt inn av Vårt Land, og var ikke mine formuleringer.

Oppfordringen om å ikke favorisere eget trossamfunn kunne jeg gitt til langt flere politikere enn Støre. Det er viktig, spesielt for politikere som er medlem av majoritetskirken, at Den norske kirkes lære ikke settes som mal for hvilke vilkår for tilskudd som stilles i trossamfunnsloven. Jeg er derfor glad for at Støre sier at han/Arbeiderpartiet ikke vil favorisere majoritetskirken, og at han ønsker likebehandling mellom trossamfunn.

Fortsatt uklart hva Ap mener

Mitt viktigste anliggende er å gjøre oppmerksom på at retten til statstilskudd ikke er en belønning for å leve opp til storsamfunnets forventninger, men er grunngitt i trosfriheten og prinsippet om likebehandling. Jeg synes det fortsatt er uklart om Arbeiderpartiet legger slike forventninger til grunn. Dersom partiet for eksempel setter som krav at alle trossamfunn som skal motta statstilskudd må endre sin teologi om ekteskapet, ville det per i dag kun være Den norske kirke og Human-Etisk forbund som kunne motta et slikt tilskudd. Det mener jeg vil være en indirekte forskjellsbehandling og inngripen i trossamfunns indre anliggender. Politikere vil, gjennom å sette ulike vilkår for å motta statstilskudd, kunne ramme ulike trossamfunn og grupper som de ønsker å frata tilskudd. Det er ikke utenkelig at et eller flere partier ville ønske å sette som vilkår at trossamfunn ikke må utføre omskjæring. På den måte ville de ramme Det mosaiske trossamfunn og muslimske trossamfunn.

PODKAST: Hør Jonas Gahr Støre snakke om synd, tro og KrF i «Nyhus & Dokka»

Teologi og ideologi - to sider av samme sak

Når jeg sammenligner politiske partier og trossamfunn er et for å understreke følgende poeng: et demokratisk samfunn kjennetegnes nettopp av et politisk mangfold. Endrer et politisk parti syn i en sak, er det fordi partiet har bestemt dette selv, ikke fordi andre partier tvinger dem. Teologien i et trossamfunn er vel så viktig for medlemmene som ideologien i et politisk parti. Lære og praksis kan endres, men det bør være fordi medlemmene i trossamfunnet kommer frem til det, ikke fordi velmenende politikere ønsker å bruke trossamfunnet instrumentelt for å oppnå et bestemt formål.

Når dette er sagt, deler jeg Støres og Henriksens anliggende om at trossamfunn og storsamfunn bør være i dialog om viktige verdier. Jeg vil gi honnør til dem for at de har et forsvar for mennesker som er i minoritet i sine egne trossamfunn på sin agenda. Disse utfordringene bør imidlertid løses på en annen måte enn gjennom å frata et trossamfunn statstilskuddet. Det har kommet forslag om å bruke gulrot heller enn pisk – det går for eksempel an å gi ekstra midler til trossamfunn som jobber for likestilling og andre verdier en ønsker å fremme. Det er frivillig å slutte seg til et trossamfunn. Dersom man er i minoritet i eget samfunn kan man velge å bli, og kjempe for at teologien skal endres. Men man kan også velge å gå ut, og nettopp denne exit-muligheten er en viktig del av trosfriheten.

Annerledestenkende må ikke avfeies

Jeg deler Støres og Henriksens anliggende om en opplysende debatt og samtale med utgangspunkt i fakta. Jeg bygger det jeg skriver på egen og andres forskning, samt på Stålsett-utvalgets utredning. Mine anliggender deles av mange andre i tros- og livssynsfeltet. Jeg håper derfor de tar dem på alvor, og ikke avfeier dem som «naive», «oppkonstruerte» eller «med formål å polarisere debatten».

LES MER OM ARBEIDERPARTIETS RELIGIONSPOLITIKK:

Kari Henriksen: «Myten om at Ap ikke vil kristne vel, er feil»

– Det er en menneskerett å tro, men ikke å få statsstøtte

Regjeringen kan miste flertall for ny tros- og livssynspolitikk. Dette er kravene Ap vil stille