Frp kan sette livssynspolitikk i spill

Ved Frps oppbrudd mister Solberg-regjeringen også flertallet for hele den nye tros- og livssynspolitikken, som nå behandles av Stortinget. Dermed kan det gå mot et vårlig drama om lovverket for finansiering og selve trospolitikken med målet om et «livssynsåpent samfunn».

Morten Wold: – Ikke lenger bundet av Granavolden

– Her er vi ikke lenger bundet av Granavolden-plattformen. Vi må gjøre oss opp en mening om hva i denne politikken vi nå vil støtte fremover og partiprogrammet gjelder, sier Morten Wold, en av visepresidentene i Stortinget og komitéansvarlig for partiet i livssynssaker.

For KrF og «livssynsminister» Kjell Ingolf Ropstad var opplegget for den nye tros- og livssynspolitikken et prestisjeprosjekt. Målet var brede flertall, også med rødgrønne partier, i Stortinget. Men nå tvinges Høyre, Venstre og KrF til å kjempe for hovedlinjene og viktige biter i den.

Forslaget om ny finansieringsordning for trossamfunn og meldingene om det livssynsåpne samfunnet og fondet OVF fikk imøtekommende mottakelse i opposisjonen.

Men Frps partiprogram forholder seg til er nemlig brutalt i synet på statsstøtte: Partiet vil fjerne hele statsstøtten til trossamfunnene og bare beholde en ordning for å «vedlikeholde kirkebygg med kulturhistorisk verdi».

Arbeiderpartiet blir viktig for regjeringens trospolitikk

For å danne flertall for hovedtrekkene stiger nå Arbeiderpartiet frem som et parti Solberg-styret må sikre støtte fra på avgjørende punkter.

Aps Kari Henriksen stiller seg bak hovedtrekkene i regjeringens allerede finansieringsmodell. Hun varsler derimot forslag om strengere krav til likestilling og demokrati for å kvalifisere for statsstøtte:

Krav om at stat og trossamfunn skal arbeide mot et mål på 40 prosent kvinneandel i trossamfunns ikke-teologiske styringsorganer. Dette skal være et krav for å få statsstøtte.

En samfunnskontrakt om demokrati og likestilling mellom stat og trossamfunn. Den skal tydeliggjøre hvor statens grense for å gi statsstøtte går og sikre ryddig dialog. I ytterste konsekvens kan staten kutte støtten hvis et trossamfunn ikke følger opp.

Ønsker høyere krav til antall medlemmer for å få statsstøtte

Sist, men ikke minst, vil Ap høyne kravet til antall medlemmer for å få statsstøtte.

– Det har Ap programfestet, sier Henriksen.

KrF fikk kjempet det ned fra 500 til 50 medlemmer da partiet inntok regjeringen. Det vakte jubel i Kristen-Norge. De fryktet opprinnelig at i underkant av 600 trossamfunn kunne miste støtten.

Etter det Vårt Land forstår kan Ap gå for et krav i landskapet 200-500 medlemmer, SV noe lavere.

Kari Henriksen ønsker personlig også å kreve flere enn 50 medlemmer for å ha vigselsrett.

• Andreas Hompland hardt ut mot regjeringens nye livssynspolitikk: – Vitner om statlig feighet

Frp topp: Vil se på regjeringens livssynspolitikk med nytt blikk

Vårt Land har snakket med flere Frp-aktører med kobling til livssynsfeltet i stortingsgruppen. At Frp vil endre i tros- og livssynsstøtten ligger i dagen. Men regjeringsbruddet er så ferskt, at aktørene ikke har startet jobbingen med detaljene.

Også parlamentarisk leder, Hans Andreas Limi, bekrefter at nettopp livssynspolitikken til Solberg-regjeringen er noe Frp nå møter med nytt blikk.

– Det er flere deler av dette feltet vi nå vil gå igjennom, og vi har ikke landet. Men både finansieringsforslaget for trossamfunn og finansiering fra utlandet er tema hos oss nå, sier han til Vårt Land.

Flere parlamentariske ledere fra regjeringspartier og opposisjon har tidligere bedt regjeringen ta grep mot pengestrømmer til norske trossamfunn fra land som bryter religionsfriheten. Etter det Vårt Land forstår mener Ap at regjeringens forslag om åpenhet om dette i regnskap er for svakt.

I regjering sto også Frp bak oppfordringen om bred samling over blokkgrenser. Det utgangspunktet er nullet.

– Vi vil vurdere om det er mulig for oss å gå i forhandlinger og påvirke livssynsforslagene i vår retning. Vi vil se på denne politikken med nye øyne, sier Limi.

Sommer-protest fra Frp internt i regjeringen

På kammerset i Frp har motstanden mot regjeringens forslag vært større enn offentligheten har visst. I sommer skrev Aftenposten at Ropstad møtte hard motbør da han orienterte Frps stortingsgruppe om både lovforslagene og livssynsmeldingen.

En rekke profilerte Frp-ere skal ha reagert kraftig da de fikk vite at finansieringsmodellen ville videreføre prinsippet om at alle trossamfunn skal sikres like mye i offentlig støtte per medlem som Den norske kirke. For da tjener også voksende, muslimske trossamfunn godt på dette.

Overfor Vårt Land bekrefter Limi at Frp-representanter er kritiske:

– Det er riktig at det er sterke meninger om dette i Frps gruppe. Når Den norske kirke mister medlemmer og satsene i praksis øker, er jo dette også noe som slår ut i økt støtte for andre trossamfunn, påpeker han.

Nå er Frp-ere fristilt

Også et annet forhold gjør Frps rolle mer uforutsigbar i livssynspolitikken. Når partiet ikke lenger er bundet av noen plattform, er enkeltrepresentantene dessuten fristilt i livssynsspørsmål og overbevisningssaker. Det kan gjøre mange av representantene til kritiske frispillere når saker på feltet behandles.

Dermed kan det komme forslag om hard lut mot plagg som hijab og nikab, samt om koranskoler når selve meldingen om «livssynsåpent samfunn» behandles.

Livssynsminister Ropstad har lagt regjering på en avslappet linje om religiøse plagg. Aps Kari Henriksen er avventende:

– I utgangspunktet mener vi regelverket som Stoltenberg-regjeringen etterlot seg her står seg godt, sier hun.

LES MER OM TROS- OG LIVSSYNSPOLITIKK:

• Sturla Stålsett mener han vant fram visjonen om det livssynsåpne samfunn

• Ropstad: Slik blir den nye trosloven

• Regjeringens livssynspakke får tommel opp fra Livssyns-Norge

---

Ny trospolitikk

• Kjell Ingolf Ropstad (KrF) la i juni fram regjeringens forslag til nytt lovverk for tros- og livssynsfinansiering, samt stortingsmelding om livssynspolitikk.
• Like før jul var det høringer i Stortinget. Nå er hele livssynspakken til behandling i Familie- og kulturkomiteen. Den har frist til 19. mars med å avgi innstilling. Noen uker etterpå ventes vedtak.
• Hele tros- og livssynsfeltet i Norge – ikke minst Den norske kirke – har ventet lenge på en avklaring av nytt lovverk og nye rammer.

---