Lignelsen om navlestrengen
Jødefolkets kall og utvelgelse er et tema som har opptatt verden både religiøst, teologisk, historisk, politisk og humanitært i årtusener. Hvorfor strides verden utrettelig omkring dette lille ørkenlandet vi kaller Israel? Hva er kjernen i dette lille folkets skjebne og hvorfor stiller de i særklasse verden over til alle tider på grunn av denne lagnaden?
Utallige statsoverhoder, religionsforkjempere og andre ideologer, har forsøkt å utviske jødefolkets tilstedeværelse på jorden, gjennom forfølgelse, tortur, drap, tvangskonvertering og folkemord. Alle tiders syndebukk. 'Vi ville få det så godt her i verden', tenker man, – hvis bare ikke jødene 'stakk kjepper i hjulene for verdensfreden hele tiden'.
Men verdens villedende forestilling om at man så vel kan unnvære jødene vil i siste instans bli dens bane. For verden glefser etter den hånd som gir den føde. Mørket prøver å kvele det eneste lys som kan lette mørkets slør.
Denne verdens posisjon overfor Gud er å ligne med en gravid kvinne. Jorden er et foster i Vårherres mage. Og vår lille klode er avhengig av åndelig næring fra sin mor. Men hvordan skal moren kanalisere næringen til fosteret?
