Læren om arvesynd

(Denne artikkelen ble skrevet i 2013 og har tidligere vært publisert i blant annet bladet «Bibelsk Tro»)

De lutherske menighetene lærer ifølge artikkel 2 i bekjennelsesskriftet Augustana «at alle mennesker som er forplantet på naturlig vis, blir født med synd etter Adams fall, det vil si uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med (ondt) begjær, og at denne arvelige sykdommen og bristen er virkelig synd, som fordømmer og .. fører med seg den evige død for dem som ikke blir gjenfødt ved dåpen og Den Hellige Ånd.»

Det viktigste denne teksten sier om arvesyndslæren er at alle mennesker er «født med synd». Bare tre mennesker er unntak, de tre som ikke ble «forplantet på naturlig vis». Adam og Eva ble som kjent ikke til ved naturlig forplantning, men ved skapelse. Men de falt i synd og ble bærere av arvesynd samtidig som de påbegynte den etterfølgende forplantningskjeden. Det tredje, og viktigste, unntaket var så Herren Jesus Kristus, selv. Han ble ikke forplantet på naturlig menneskelig vis, men ble unnfanget i mors liv ved et særlig guddommelig under. Derfor var han helt og holdent uten arvesynd.