Kjersti Salvesen
Journalist, kommunikasjonsrådgiver, forfatter og EQ-terapi-student
Mange venter lenge før de ber om psykisk helsehjelp, så når de ber om hjelp, haster det for de aller fleste. Men når de først står der, eller kanskje ligger, er det ifølge Helsedirektoratet hele 30 prosent som får avslag på sitt rop om hjelp og ønsket om å snakke med en psykolog i det offentlige.
30 prosent må altså tenke alternativt. Belastningen av å bli avvist – og vissheten om at du må kjempe for å få hjelp når du er på ditt aller mest sårbare, ser jeg for meg som rimelig heftig!
Trenger alternativ
Noen oppsøker en privatpraktiserende psykolog, men også her er det kø, og det finnes ingen oversikt over ventelistene til privatpraktiserende psykologer med driftstilskudd. En del søker hjelp hos terapeuter i stedet, for eksempel en familie-, gestalt- eller EQ-terapeut.
Mange havner hos en terapeut fordi det offentlige ikke har kapasitet, andre ønsker en terapeut fremfor en psykolog. Som EQ-terapistudent vet jeg at en del som kommer til en terapeut, har forsøkt noen runder hos psykolog først. Enkelte opplever møtet med psykolog som litt kaldt og klinisk. Flere erfarer at de ikke kommer til bunns i det som ligger under de psykiske problemene. Vi mennesker er ulike, og det trengs noen alternativer.
• LES OGSÅ: Leger strides om spiral-effekt
Merverdiavgift
Nå foreslår regjeringen å fjerne unntaket for merverdiavgift på såkalt «alternativ behandling». Variasjonen i tjenestene under den lite beskrivende sekkebetegnelsen er stor, så en kvalitetssikring vil gagne de som søker hjelp.
Ulempen er at med underkapasitet i det offentlige behandlingstilbudet, må de som blir avvist betale alt selv – og hvis lovforslaget går gjennom, må de i tillegg betale en avgift til staten for å få et behandlingstilbud de sårt trenger. Det vil ramme både enkeltpersoner, par og familier som i dag får hjelp av terapeuter, godkjent av Helsedirektoratet, som kan vise til godt dokumenterte resultater.
Kvakksalveri
Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, sier i en uttalelse i Aftenposten: «Nå gjenstår det bare å gjøre en skikkelig innstramming overfor kvakksalveri, der folk lures til å betale dyrt for behandling som ikke hjelper, men som kan virke skadelig.»
Kanskje sikter hun til VGs avsløringer knyttet til Addictologi-akademiet, der torpedoer ringte og truet klienter som havnet i konflikt med terapeutene? Kall gjerne dette kvakksalveri. Eller galskap.
Men ta terapiformer, som ifølge Helsedirektoratet oppfyller kravene til vitenskapelighet og dokumentert kunnskapsbasert erfaring, på alvor. Tar du deg ikke tid til å skille klinten fra hveten, kjære Kjerkol, vil dette gå utover sårbare mennesker.
LES MER:
• Slår ned på alternativ medisin, sparer religiøse helbredere
• «Manglende ledelse har ført til mindre bruk av prester på sykehusene etter koronakrisen»
• – På grensen til omsorgssvikt å gi barn alternativ behandling
