Kristendommen hindret trolig sosial katastrofe for 100 år siden

Skogn, 6. desember 1918. På kirkegården på Alstadhaug står en gruppe menn og kvinner og luter ved gravene på kirkens sydøstlige side. Et hvitt lys skinner gjennom en glippe i den grove himmelen over Alstadhaug kirke. Selv sogneprest Frette som kaster det siste stykke jord på kistene til Tale Jørgine Stavern og sønnene Olav og Johan er tykk i stemmen. Tårene renner nedover kinnene til naboer og venner. Det er bare tre uker til jul, og en mor og hennes to sønner er brått revet bort fra barneflokken på Stavern, som 11 år tidligere også mistet sin far.“Disse barns følelser og tilstand ved dette sidste farvel til mor og brødre lar seg ikke tænkes, ei heller beskrives” skriver signaturen B i en meddelelse fra Skogn til Nordre Trondhjems Amstidende den 7. desember. Når lærer Bjøraas skriver disse linjene til Amstina, er min mormor Nelly bare 11 år. I løpet av en uke i november 1918 er hun både morlaus og farlaus. To av hennes eldre brødre har også måttet gi tapt for den tids store epidemi, Spanskesyken. Familien på 8 er innpå halvveis utradert. Men de er likevel omgitt av en samforstand og medfølelse fra sambygdinger som styrker dem i sorgen.

I alt dør 41 mennesker i den lille Skognbygda i 1918. I 1919 dør enda 13 mennesker. Sannsynligvis dør omkring 300 mennesker som en direkte følge av Spanskesyken i Levanger, Verdal, Inderøy, Snåsa og Steinkjer dersom en regner en nøkternt på det (estimert utifra folketellingen i 1920. Dødelighet 1%). Trolig var dødeligheten langt høyere. For dødeligheten i Levanger var i hvert fall høyere enn landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde for eksempel Skogn prestegjeld en overdødelighet på 61 prosent. Det er også god grunn til å tro at syke og dødeligheten kan ha vært større enn den som er registrert, men at legemangel og følgende underdiagnostisering gjorde at sykdomstilfeller ikke ble statistikkført. En opphetet polemikk i Nordre Trondhjems Amtstidende om legedekningen i Skogn kan tyde på det. En anonym innsender beskylder legen for ikke å ville dekke skogningenes behov for legetilsyn under epidemien. Han hadde sitt kontor i Aasen.

Spanskesyken var trolig en zoonose, et fugleinfluensavirus, og en en subtype eller undergruppe av influensa A-type H1N1 som muterte til den fryktede Spanskesyken. Det som gjorde svineinfluensaviruset til en potensiell pandemisk trussel for noen år siden, var da også at viruset kan ha hentet egenskaper fra humant virus og dyre/fugl influensatyper til en ny type influensavirus som det humane immunsystemet ikke har hatt noen erfaring med. Det fantes ingen medikamentelle botemiddel mot Spanskesyken, da de første tilfellene i Kristiania ble beskrevet i juni 1918. På verdensbasis dør mellom 50 og 100 millioner av den alvorlige, pandemiske influensasykdommen, altså 5-10 ganger flere dødsofre enn den 5 år lange verdenskrigen. Navnet Spanskesyken fikk sykdommen 28 mai 1918, da telegrambyrået Reuters første gang omtalte et influensautbrudd, og det nettopp i Spania, til like i det spanske kongehus.