Kristen kulturarv?

Vi nordmenn er preget av tusen år med kristen tenkning og snakker et språk der annethvert munnhell er hentet fra Bibelen. Og vi som mener vi ikke er kristne fordi vi ikke tror på Gud eller at Bibelen er hans ord, er jo på et vis gode lutheranere vi også. Vi tar i alle fall «troen alene» og «Skriften alene» på alvor.

Men kulturarven er også mye mer enn kristendommen. Deler av den som opplysningstradisjonen, likestilling, demokrati er ting Kirken ikke nødvendigvis har vært så begeistret for. At dagens kristne omfavner disse verdiene er flott, men det er i beste fall en halvsannhet å påstå at det er kristendommen som har gitt dem til oss.

Derfor er det til forkleinelse for Norge at Grunnloven sier at «Verdigrundlaget forbliver vaar kristne og humanistiske Arv». For en stat bør ikke ha noen mening om hvorvidt Jesus er Guds sønn, en Guds profet, en omvandrende predikant eller en mytisk figur. Det er forresten like uheldig at grunnloven snakker om vår «humanistiske arv». Jeg vil i alle fall ikke ha noen statshumanisme.