Kristen etikk og moderne homoideologi

Det hevdes gjerne at et nei til ekteskap mellom to menn eller to kvinner innebærer diskriminering. Men påstanden avhenger av mange ideologiske forutsetninger som kan kritiseres.

Publisert Sist oppdatert

Siden 1. januar 2009 har to menn eller to kvinner kunnet inngå ekteskap. Fortsatt kan et slikt par ikke gifte seg i regi av Den norske kirke. Når det hevdes at kirken av den grunn diskriminerer homofile, har jeg iblant lyst til å påstå: «Selvsagt kan homofile gifte seg.» Når øyenbrynene heves, kan jeg legge til: «Med noen av motsatte kjønn.»

Mitt poeng er ikke å oppfordre homofile til å inngå mislykkede ekteskap. Derimot vil jeg få frem at påstanden om diskriminering av homofile blant annet forutsetter at det finnes en særegen homofil identitet. Men å snakke om at noen er «homofile» er relativt nytt. Er det sikkert at vi bør akseptere at menn og kvinner skal deles inn i gruppene «heterofile» og «homofile»? Hva da med «bifile», «polyamorøse» og andre seksuelle minoriteter? Hvilke rettigheter må vi gi disse for å unngå diskriminering?

I tillegg avviser jeg at homofilt samliv og heterofilt samliv er så identiske at de bør behandles på samme vis. Bare et heterofilt par kan for eksempel få barn uten å blande inn en tredjeperson (og motta sæd eller egg fra vedkommende). Forutsetter vi at ekteskapet i særlig grad skal ivareta barns oppvekst, vil ordningen normalt være irrelevant for et likekjønnet par.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP