Henrik Mathias Hvaal

Daglig leder i SLUG – Nettverk for rettferdig ­gjeldspolitikk

Rekordlave renter og kvantitative lettelser etter finanskrisen har skapt en rekordhøy gjeldsoppbygging globalt. Blant annet er nå 34 av 73 lavinntektsland, i henhold til det Internasjonale pengefondet (IMF), enten i gjeldskrise, eller i høy risiko for å havne i gjeldskrise.

Det er verdt å merke seg at disse tallene stammer fra tiden før koronautbrudd og oljeprisfall. Verdens samlede gjeldsnivå er rekordhøye 322 prosent av bruttonasjonalprodukt og den statlige gjeldsgraden har aldri i fredstid vært høyere. Verdens børser raser som følge av COVID-19-utbrudd og muligheten for refinansiering av lån kan komme til å strammes inn i takt med økende likviditetsproblemer. Prisen for refinansiering av utviklingslands statlige lån som omsettes på børser, såkalte statsobligasjoner, stiger i takt med at risikoen øker. Når den økonomiske veksten faller uteblir inntekter gjelden var ment å betjenes med.

Mangelfulle systemer

Som følge av rekordhøy gjeld og rekordlave renter har verdens land nå lav motstandsdyktighet mot finansielle sjokk. Finanskriser inntreffer med ujevne mellomrom og må tas høyde for. Det er når det er solskinn man skal fikse taket, sies det – for det kommer til å regne igjen. I denne sammenhengen innebærer det å fikse taket å skaffe seg en økonomisk buffer i gode tider, for å ha noe å tære på i motgangstider. Dette kan dreie seg om å spare penger, eller å kvitte seg med gjeld. Så hva er det som har tillatt en slik situasjon å oppstå?

De globale systemene for å forhindre ikke-bærekraftig gjeld er utilstrekkelige. Verden trenger en global konsensus om retningslinjer for ansvarlig långivning og lånopptak for stater og et tilhørende system for å sikre at disse overholdes i praksis. Dette har det vært snakk om i lang tid, men manglende enighet mellom verdens land har stått i veien for å få utviklet og implementert et velfungerende system.

Finansiering av bærekraftsmål

I disse dager innledes forhandlingene knyttet til årets Financing for Development-forum i FN. FfD-forumet er en årlig hendelse der verdens land møtes for å diskutere hvordan bærekraftsmålene skal finansieres, for å kunne oppfylles innen 2030. En av de største truslene mot oppfyllelsen av FNs bærekraftsmål er i disse dager, i tillegg til korona, potensielle gjeldskriser. Etter fjorårets FfD-konferanse uttrykte verdens land bekymring for utviklingen i den globale gjeldsbærekraften og et ønske om å arbeide for en global konsensus omkring ansvarlig långivning og lånopptak. Det er også et stort behov for å styrke de globale systemene for løsning av statlige gjeldskriser, slik at dette kan skje på en mer ryddig, effektiv og rettferdig måte enn i dag.

Ulstein må gå foran

I forbindelse med årets FfD-forum har regjeringen, med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i spissen, mulighet for å vise tydelig lederskap. Norge kan gå foran og være en forkjemper for solide globale systemer for å sikre ansvarlig långivning og lånopptak. Dette vil kunne være med å forebygge at de gjeldskrisene globalt som allerede er under oppseiling kommer ytterligere ut av kontroll. Norge bør nå ta grep. Norsk sivilsamfunn vil i så fall støtte og heie Dag-Inge Ulstein i mål.

LES MER:

Straks er alle verdens land smittet: – Katastrofale følger, sier Leger uten grenser

Redusert skatt, flyavgifter fjernes og permitteringsregler endres – her får du alt om krisepakken

Børsene stuper: – Et prisfall av historiske proporsjoner