Klassekamp under kapitalismen

I det kommunistiske manifest skriver Friedrich Engels: "Hidtorien om alle samfunn som har bestått til nå er historia om klassekamper. Fri mann og slave, patrisie og plebeier, baron og livegen, laugsborger og svenn, kort sagt undertrykker og og undertrykt har stått i stadig motsening til hverandre, ført en uavbrutt, snart skjult, snart åpen kamp, en kamp som hver gang endte med en revolusjonær kamp, en kamp som hver gang endte med enrevolusjonær omdanning av hele samfunnet eller en felles undergang for de kjempende klassene."

Han tilføyer at dette ikk gjelder det opprinnelige felleskap og primitive kommunistiske samfunn Det er flere definisjoner av klasser med ulike nyanser, men grovt sett vil de fleste som bruker klassebegrep, være enige om at klasser er grupper av mennesker med et felles forhold til produksjonsmidler, samt felles økonomiske forhold og samfunnsmessige stilling. En fabrikkarbeider, funksjonær eller en bilmekaniker er lønnsarbeidere, de eier ikke produksjonsmidlne og har noenlunde felles økonomisitusjon. Bønder kan forsåvidt være i samme økonomiske situajon, men de eier produksjonsmidlene.

Eiere av bedrifter og annen virksomhet som har folk i arbeid for seg, er i en annen posisjon. Intellektuelle , spesialiserte konsulenter og andre lignende grupper er igjen i en annen situasjon da de normalt har friere arbeidsmessig stilling enn arbeidere, bedre lønn, høyere status og spesielle kvalifikasjoner som er attraktive på arbeidsmarkedet.