Jostein Ådna

Professor i Det nye testamente ved VID vitenskapelige høgskole

I Vårt Land 7. november følger Elisabeth Meling på en fin og saklig måte opp diskusjonen med meg om kjønnskategorier i Bibelen og blant jøder på Jesu tid.

Talmud som kilde

Meling har rett i at jødisk traderingsbevissthet og -teknikk medfører at gamle tradisjoner kan bli tatt vare på i yngre tekster. Men det skjer også nytolkninger og kommer inn tillegg underveis i prosessen. Med tanke på den jødiske lovtolkningssamlingen Talmud fra 500-tallet e.Kr. betyr det at hvert enkelt tekststykke må analyseres for seg. Stoffet kan ikke projiseres tilbake på jøder i århundrene forut med mindre teksten inneholder tydelige signal om å være en gammel tradisjon. Jeg fastholder at Meling altfor ukritisk slutter fra Talmud til det 1. århundre når hun hevder at jøder på Jesu tid kjente til seks kjønnskategorier.

LES OGSÅ: «Er bildet om seksualitet og kjønnsidentitet så snevert som i Skapelsesberetningen?»

Evnukker

I mitt innlegg 1. november redegjorde jeg for kjønnskategorien androgynos (gresk: mannekvinne), men hadde ikke spalteplass nok til å skrive om evnukker. Meling har rett i at den første gruppen omtalt av Jesus i Matt 19,12, de som er «evnukker fordi de er kommet slik fra mors liv», kan sammenfalle med den talmudiske kategorien Saris Hamah.

Uavhengig av hvorvidt det klassifiseres som en egen kjønnskategori eller ikke, er naturligvis gjennom alle tider forekomst av anatomiske kjønnsmisdannelser blitt registrert og omtalt i ulike typer tekster. Det sentrale ved evnukk som fellesbetegnelse for den nevnte gruppen og dem Jesus omtaler i fortsettelsen av Matt 19,12 som evnukker «fordi mennesker har gjort dem til» det, underforstått ved kastrasjon, er den manglende eller fratatte evnen til fruktbarhet.

Likeverdig rom

Det overveiende negative synet på evnukker i Det gamle testamente (jf. 5 Mos 23,1) og i rabbinsk jødedom har sin bakgrunn i påbudet til menneskene om å være fruktbare og bli mange umiddelbart etter skapelsen som mann og kvinne (1 Mos 1,26–28). Men i GT møter vi også profetteksten Jes 56,3–8 som forsvarer evnukker og fremmede mot ekskludering fra gudstjenestefellesskapet. Med tilslutning siterer Jesus fra denne teksten i Matt 21,13, og i Matt 19,12 åpner han et likeverdig rom for evnukkene. Jesus fremhever til og med dem «som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld». Her er det ikke tale om kastrering i bokstavelig forstand, men billedlig om mennesker som gir avkall på sex og forplantning av hensyn til tjenesten for Guds rike.

LES OGSÅ: «At jøder på Jesu tid kjente til fire kjønns-kategorier, er en upresis påstand»

Seksualetikk

Det er trist og utilbørlig dersom, slik Meling skriver, «mange med intersex-diagnoser blir sett ned på i mange kristne miljøer». Som en konsekvens av gudbilledligheten og av Jesu ord om evnukker skal kristne vise respekt for alle. Bibelen viser imidlertid like klart at slik allmenn respekt ikke medfører aksept av det mangfold av seksuelle uttrykk og praksiser som sterke og toneangivende krefter i vårt samfunn har som sitt program. Bibelen fremholder klart ekteskapet mellom mann og kvinne som den ene Guds gode ordning for seksuelt samliv, og dette må fremdeles være styrende for utformingen av kristen seksual- og familieetikk i vår tid.

LES OGSÅ: Lege: «Transbevegelsen skyver mennesker med misdannelser i indre og ytre kjønnsorganer foran seg»