Intet rom for 
androgyn inter
sex på Jesu tid

Jostein Ådna

Professor i Det nye testamente ved VID vitenskapelige høgskole

I innlegget «Til mann, kvinne og intersex skapte han dem!» i Vårt Land den 24.10 viser Meling til Talmud som kilde for de i alt seks kjønnskategoriene. Dette er en jødisk lovtolkningssamling fra 500-tallet e.Kr., som viser hvordan de rabbinske lærde tolket og videreutviklet stoffet fra Bibelen og fra nedtegnelsen av den såkalte muntlige loven i den eldre tekstsamlingen kalt Mishna (ca. 200 e.Kr.). Utsagn i Talmud kan ikke brukes som belegg for hva jøder trodde og mente mange hundre år tidligere.

Det androgyne menneske

En av de talmudiske kjønnskategoriene er ifølge Meling androgynos (gresk: mannekvinne). Denne lar seg tilbakeføre til det 1. århundre. Uten å forklare nærmere skriver hun at det var «jøder på Jesu tid som trodde at det første mennesket faktisk da var Androgynos, og hadde både mannlige og kvinnelige kjønnskarakteristikker». Forestillingen om at det første mennesket var androgynt, oppstod dels under påvirkning fra gresk-hellenistisk mytologi og dels som en tolkning av de to første kapitlene i Første Mosebok, slik vi ser det hos den jødiske skrifttolkeren og filosofen Filon av Aleksandria.

Gud skapte mann og kvinne

I vår tid er det blitt vanlig å skjelne mellom en første skapelsesberetning (1 Mos 1,1–2,3) og en skapelses- og syndefallsfortelling (1 Mos 2,4–3,24). Dersom disse kapitlene derimot leses som én sammenhengende fremstilling, må man komme til rette med at Gud allerede i Mos 1,27 skaper mennesket i sitt bilde, som mann og kvinne, og at skapelsen av mennesket ifølge kapittel 2 skjer ved at Gud først former mennesket av støv og blåser livspust i dets nese (2,7) og dernest bygger en kvinne av dette menneskets ribbein og forener de to som de to kjønn, mann og kvinne (2,21–24). Men forestillingen om en androgyn fase for mennesket før kjønnsdifferensieringen kom til, var ingen tvingende tolkning.

Kun heteroseksuell utfoldelse var legitim

Bestemmende for den kristne forståelsen av mennesket som Guds skapning er Jesu måte å lese 1. Mos 1–2 på, som fremgår av hans svar til fariseerne om det er rett å skille seg fra ektefellen sin (Matt 19,1–12; Mark 10,1–12). Jesus lar de to versene 1. Mos 1,27 og 2,24 belyse hverandre gjensidig og avleser det livslange, monogame ekteskapet mellom én mann og én kvinne som grunnlagt i skapelsen. Med en slik tolkning blir det intet rom for noen androgyn intersex som en mellomkategori mellom mann og kvinne i 1 Mos 1,27.

Uavhengig av hvor få eller mange kjønnskategorier jøder og kristne regnet med i antikken og i århundrene frem mot ferdigstillelsen av Talmud, var de alle enige om at kun heteroseksuell utfoldelse var legitim. De kjente til homoseksualitet og diskusjonen i den gresk-romerske kulturen om akseptable og forkastelige former for homoseksuelle handlinger og relasjoner, slik det fremgår for eksempel av tekstene forfattet av den nevnte Filon av Aleksandria og av apostelen Paulus.

Grunnlagt i skapelsen

Antikkens jøder og de tidlige kristne så skjelningen mellom mann og kvinne som grunnlagt i skapelsen og som bestemmende for utformingen av familie- og seksualetikken.

LES MER:

• Lærer fikk sparken da han nektet å kalle elev for «han»

• Ekstremismen ødelegger for etiske debatter rundt kjønnsskifte

• Samarbeidet mellom prostituerte og skeive blir tettere