Kjærligheten størst av alt - jo mer jo bedre?
Vi har utvannet ordet "kjærlighet" til å inkludere selvdyrking. Hvor ble pliktetikken av?
Er virkelig kjærligheten størst av alt? La meg starte med et tenkt eksempel:
En mann forlater sin høygravide hustru og sine små barn for å være sammen med sin flotte og vakre kollega, som han er blitt mer glad i enn i sin egen kone.
Ikke mange av oss vil applaudere denne handlingen og uttrykke glede over at kjærligheten tilslutt seiret over konformiteten og at de elskede endelig fikk hverandre. Nei, de fleste av oss vil tenke slik at denne mannen fikk værsågod bli hos sin kone og ta ansvar for det barnet han har avlet. Det er faktisk hans plikt!
