Kirken i økonomisk uføre
DEN NORSKE KIRKE: Staten kan ikke fortsette med å øse stadig mer penger over human-etikere, muslimer, katolikker og pinsevenner fordi det blir færre lutheranere i landet. For Den norske kirke haster det med å gjøre store endringer.
MINDRE BYRÅKRATI: – Det beste som kan skje, er at DNK får færre styringsnivåer, færre styrer og råd på nasjonalt og regionalt plan, færrest mulig byråkrater og at bispedømmeråd, Kirkeråd og kirkemøte bestemmer minst mulig over menighetene, skriver Magne Lerø. Bildet er fra Kirkemøtet i 2023.
Ole Martin Wold
Det er egentlig ikke noe å si på at støtte reduseres når antall medlemmer synker. Høyre og Frp ville kutte betraktelig mer i bevilgningene til Den norske kirke (DNK) i fjor. Men det ville ikke finansminister Trygve Slagsvold Vedum. DNK ble reddet denne gangen også.
2. februar kunne Vårt Land melde at underskuddet for DNK blir på 70 millioner i 2023 og at det budsjetteres med et 42,8 millioner i minus i 2024. Ingen krise på kort sikt, for egenkapitalen er på et par hundre millioner.
I februar slapp Tage Pettersen (H) katta ut av sekken. Det blir ikke bare kutt i bevilgningene om de kommer til makten neste år. Hele finansieringsmodellen for trossamfunn skal vrakes. Den er ikke bærekraftig.
