Den norske kirke forventer at underskuddet for 2023 blir på mer enn 70 millioner kroner. Samtidig har Kirkerådet vedtatt et budsjett for 2024 med et underskudd på 42,8 millioner.
Det skjer til tross for at Kirkerådet i mai i fjor ba sekretariatet legge frem et budsjett i balanse.
Budsjettunderskuddet skyldes i stor grad en uventet økning i pensjonsutgifter fra Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonskostnadene har økt med hele 99 millioner kroner sammenlignet med året før.
– Vi har god kontroll på driften. Men det ingen kan ha kontroll på er pensjonskostnadene og prognosene fra SPK, og for første gang har kostnadene vært voldsomt mye høyere enn forventet to år på rad, sier kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen.
– Forventer dere at pensjonskostnadene vil gå ned igjen?
– Erfaringen er at det svinger, og dermed forventer man jo at det går ned igjen etter en voldsom økning. Derfor har vi valgt å ha is i magen.
Vil unngå jojo-budsjett
Kirkerådets budsjett består i stor grad av lønnskostnader til prester, samt kostnader knyttet til trosopplæring og diakoni.
Nå skal Kirkerådet se på muligheter for effektivisering og kostnadskutt, opplyser de i budsjettet som ble vedtatt av Kirkerådet i desember i fjor.
– Bør menighetene forberede seg på trangere tider?
– Det er usikre tider, så man gjør klokt i å tenke at ting ikke nødvendigvis vil være som før. Det vi prøver å unngå nå er en «jojo-budsjettering» som gjør at vi går opp og ned i antall ansatte, sier Vad Nilsen.
Vi vil gjøre mye for å unngå kutt i prestestillinger.
— Karl Johan Kirkebø, leder for økonomiutvalget i Den norske kirke
Mener staten må ta ansvar
Underskuddet dekkes inn av Kirkerådets egenkapital, som ved utgangen av 2022 var på 373 millioner kroner. Det er knapt 150 millioner kroner mindre i egenkapital enn det Kirkerådet har som målsetting.
Da Den norske kirke ble et eget rettssubjekt i 2017, som følge av opphevelsen av statskirkeordningen, fikk kirken 100 millioner kroner i egenkapital fra staten. Det var langt lavere enn det kirken ba om.
– Vi har gradvis bygget opp egenkapitalen, men ikke så mye at vi er der vi tenker at vi bør være. Egenkapitalen er for lav, og det må staten bidra til å ta ansvar for, sier Vad Nilsen.
– Gjør mye for å unngå kutt i prestestillinger
Karl Johan Kirkebø, leder for økonomiutvalget i Den norske kirke, sier at økonomistyringen ellers er god.
Han er den øverste folkevalgte lederen innenfor økonomifeltet i Den norske kirke.
– Utenom pensjonsøkningen har økonomien i 2023 utviklet seg i overensstemmelse med budsjettet og det er god kostnadskontroll i alle ledd, sier Kirkebø i en e-post til Vårt Land.
Han forklarer at de økte pensjonsutgiftene skyldes en kombinasjon av flere forhold: økt grunnbeløp i folketrygden, et betydelig lønnsoppgjør, dårlig avkastning på plasseringer hos SPK og at arbeidsstokken i Den norske kirke trolig blir eldre enn i statens virksomheter.
Han legger også til at de har erfart at prognosen om pensjonsutgifter ikke alltid er treffsikker.
Til tross for at Kirkerådet budsjetterer med titalls millioner i underskudd, er det likevel et mål å gå i balanse i løpet av året.
– Det er nedsatt et økonomiutvalg som nå drøfter økonomiske tiltak både på kort og lang sikt. Vi vil gjøre mye for å unngå kutt i prestestillinger, sier Kirkebø.
Han er tydelig på at underskuddsbudsjettet for 2024 er et unntak.
– Budsjettet for 2025 skal gå minst i null, konstaterer Kirkebø.
