Varsler slanking av trosstøtte om Høyre får regjeringsmakt

– Støtten er ikke lenger bærekraftig, sier Høyres fremste livssynspolitiker på Stortinget om måten dagens støtte til Den norske kirke og de andre livssynssamfunnene beregnes på.

Fem dager før julaften vedtok Stortinget å bevilge 2,56 milliarder kroner i rammetilskudd til Den norske kirke og 1,1 milliarder til andre tros- og livssynssamfunn. I sum et rekordhøyt beløp på 3,66 milliarder kroner.

Nå vil Pettersen ha debatt om nivået og tilskuddsnøkkelen for årene som kommer. Og ikke bare det:

• En revisjon av trosstøtten blir en sak for Høyre dersom partiet får danne regjering etter neste stortingsvalg.
• Høyres kutt på 268 millioner kroner i alternativt budsjett i fjor, kan være en begynnelse.

Rett før jul kom et varsel. Tre partier fant sammen

I desember i fjor var Høyre og Pettersen ikke alene i Stortinget om å sende et varsel til andre partier, Den norske kirke og trossamfunnene utenfor.

Både Høyre, Venstre og Frp hadde for første gang i opposisjon formulert et felles ståsted om fremtidige livssynskroner fra staten: «Dette er ikke bærekraftig på sikt», skrev de i budsjettinnstillingen fra familie- og kulturkomiteen.

Pettersen betegner dette som et «tydelig signal» om det som kan komme etter neste valg:

– Tre av fire partier som ønsker en annen regjering enn dagens, har her staket ut en kurs. Det er viktig at vi gjør et grundig arbeid når vi kommer i posisjon og kan kunne endre noe, sier han.

Høyre, Frp og Venstre hadde ifølge gjennomsnittet av alle gallupene i februar vunnet regjeringsmakten sammen dersom valget var nå.

I Grunnloven loves likhet for kroner

Hvorfor vil Høyre og de to «makkerne» ha et oppbrudd fra dagens støttemodell?

Ifølge Grunnloven skal «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Trossamfunn utenfor Den norske kirke (DNK) skal derfor ha samme pengestøtte per medlem som kirken får.

• Men DNKs medlemstall synker. Og prognoser peker mot at under 50 prosent av befolkningen vil være medlemmer i 2035.
• Rent teknisk øker nå støtten DNK får per medlem tydelig hvert eneste år – ettersom medlemmer faller fra. Trossamfunnene utenfor DNK er derimot i vekst.

Høyre, Venstre og Frps felles varsko i budsjettinnstillingen før jul var dette: Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter.

– Når tilskuddene til de andre trossamfunnene skal svare til Den norske kirkes sum per medlem, får vi jo et misforhold: Fra 2011 til 2024 er satsen gått fra 800 til 1600 per medlem i Den norske kirke, påpeker Pettersen.

Vi er opptatt av å se inn i krystallkula og bidra til at kostnadene ikke fyker enda mer i været.

—  Tage Pettersen, Høyre-talsmann på livssynsfeltet

Les hva Vårt Land mener om saken på lederplass.

«Kommer til å koste oss ekstremt mye mer»

– Hvorfor bruker du begrepet «ikke bærekraftig» om støtten livssynssamfunnene?

– Det er to svar på det. Det ene at ordningen i løpet av forholdsvis få år kommer til å koste oss ekstremt mye mer enn alle dagens overføringer til sektoren, forklarer Pettersen.

Dermed utfordres også statsbudsjettet som helhet: «Pengesekken» som årlige offentlige utgifter finansieres fra.

– Det andre handler om legitimiteten til støtten i befolkningen. Spørsmålet er jo hvor mye offentlige penger vi kan bruke på tro- og livssynsorganisasjoner – opp mot hvor mange som faktisk er medlemmer i dem.

---

Kuttet livssyns-kroner

• Høyre ville i fjor som året før bare videreføre kronebeløpet i støtten til Den norske kirke og tros- og livssynssamfunnene.
• Det ga i praksis kutt på 174,1 millioner kroner til Den norske kirke og kutt på 92,7 millioner til trossamfunnene utenfor.
• Venstre ville redusere den samlede støtten med 230 millioner. Frp ville kutte hele 366 millioner. Partiet vil primært kutte ut dagens livssynsstøtte.
• Tage Pettersen har vært fast Østfold-representant på Stortinget siden 2017. Er første nestleder i Familie og kulturkomiteen. Er også president i Norges Ishockeyforbund.

---

Mener Solberg-regjeringen burde tenkt annerledes

Men det var de borgerlige selv – og Solberg-regjeringen – som satt med ansvaret da trossamfunnsloven ble vedtatt i 2020 – altså for «bare» fire år siden.

Kjell Ingolf Ropstad var da statsråd for livssynsfeltet. Han videreførte dagens støttemodell – uten å tilpasse den mot budsjettkniper i fremtiden.

– Var dette feil?

– Svaret er ja, må jeg være ærlig å si. Selv den gangen var man jo klar over at det kunne bli utfordringer. Vi burde turt å tenke litt mer grunnleggende allerede da, svarer Pettersen.

Pengekutt på livssynsfeltet sitter langt inne også for dagens KrF. Pettersen mener «det gjenstår å se» om KrF i et mulig borgerlig samarbeid går med på de endringene Høyre, Frp og Venstre vil ha.

– KrF vil helt sikkert ha en mening om dette. Det skal de få lov til. Men jeg mener jo at det bør gå an også å tenke på en ny modell her som sikrer både livssynssamfunnene og sørger for mer økonomisk bærekraft.

Ville kutte 267 millioner. På bordet i blått programarbeid

I fjorårets alternative budsjett ville Høyre kutte over en kvart milliard på feltet, i praksis ved å nulle ut kompensasjon for prisstigningen. De 267 millionene Høyre ville kutte, er også reduksjonen Pettersen ser for seg før en ny modell er på plass.

– Vil Høyre i regjering kutte enda mer enn det?

– Det har vi ikke diskutert. Men vi er opptatt av å se inn i krystallkula og bidra til at kostnadene ikke fyker enda mer i været.

Pettersen er medlem av komiteen som nå jobber ut Høyres nye stortingsprogram.

– Jeg kommer til å løfte denne problemstillingen inn i arbeidet vårt, opplyser han.

Pettersen har bedt Stortingets utredningsseksjon om tall på hvordan andre, sammenlignbare land, utformer livssynsstøtten på. Det opplyste han nylig i podkasten «Frokostkaffen», som Human-Etisk Forbunds leder, Christian Lomsdalen, driver.

Tre av fire partier som ønsker en annen regjering enn dagens, har her staket ut en kurs.

—  Tage Pettersen, talsmann for tros- og livssynssaker i Høyre

Rasjonalisere? Regner med at kirken selv vil gjøre det

Venstre-leder Guri Melby sa til Vårt Land i november at trossamfunn burde bli flinkere til å finne andre pengekilder enn bare det offentlige. Også Den norske kirke burde rasjonalisere og tilpasse drift til aktivitet og medlemstall.

– Bør livssynsfeltet få signal om at de bør rasjonalisere driften, Pettersen?

– Hvis vi gjør noe med de økonomiske overføringene, så regner vi med at kirken selv ser dette. Uten at vi nødvendigvis må si det i rene ord, svarer Høyre-talsmannen.

Toppe-varsel til Høyre. Kan bli grunnlovs-konflikt

Men statsråden på tro- og livssynsfeltet kom i et budsjettsvar til Høyre med advarende ord i fjor:

Å kutte for sterkt i overføringene til Den norske kirke kan komme i konflikt med Grunnlovens krav om å understøtte Den norske kirke som folkekirke.

– Har ikke Toppe et poeng her?

– Det er i hvert fall noe en utredning av en ny modell må ta inn over seg, svarer Pettersen.

Han mener det er flere måter å møte Grunnlovens begrensninger og muligheter på.

– Men det kan jo ikke være sånn at det er kirken alene som skal få definere hvordan de skal få lov å organisere seg for å innfri grunnlovsvernet. Det må jo være en kombinasjon av bevilgende myndigheter og kirkedemokrati som må finne ut hvordan dette best mulig kan håndteres.