Kirken har et alvorlig pedagogisk problem
TROSBEKJENNELSEN: Kirken må erkjenne at det er et gap mellom teologenes nyanserte forståelse av trosbekjennelsen, og menighetenes bokstavelige oppfattelse av den.
FORPLIKTENDE: Når menigheten leser trosbekjennelsen, oppfattes det ofte som en forpliktelse til å stå bak hvert ledd i bekjennelsen, skriver Tor Øyvind Westbye.
Bård Bøe
Debatten om trosbekjennelsens innhold og kirkens kommunikasjon av denne er ikke bare teologisk interessant, men også av stor betydning for kirkens medlemmer. Det er fint at teologer, biskoper og akademikere har et nyansert syn på trosbekjennelsens innhold. Men for mange vanlige kirkegjengere forsvinner disse nyansene i praksis.
Oppleves som en forpliktelse
Når menigheten leser trosbekjennelsen, oppfattes det ofte som en forpliktelse til å stå bak hvert ledd i bekjennelsen. Mange opplever opplesningen som essensen av hva det vil si å være kristen, og det kan føles som om man blir bedt om å legge fornuften igjen utenfor kirken. Man vil kanskje rasjonalisere de vanskelige tingene på denne måten: Hvis Gud kan vekke Jesus fra de døde, hvorfor skulle det være vanskeligere å få til en jomfrufødsel? For mange kirkegående kristne er trosbekjennelsen en totalpakke de opplever å måtte tro på for å være en del av fellesskapet.
Bestill abonnement her
KJØP
