KIRKEN BØR MARKERE ONSDAGEN FRAMFOR SKJÆRTORSDAG

Dette må bli konklusjonen hvis bl.a den kjente teolog og forsker James Tabor har rett i at Jesu siste måltid var et vanlig jødisk kveldsmåltid på onsdagen, som likevel ble til noe uvanlig, nemlig et messiansk avskjedsmåltid.

Tormod Tobiassen
Publisert Sist oppdatert

KIRKEN BØR MARKERE ONSDAGEN FRAMFOR SKJÆRTORSDAG (og følgelig. Skjærtorsdag framfor Langfredag).

I boka The Jesus Dynasty, The Hidden History of Jesus, His Royal Family and the Birth of Christianity (2006) argumenterer Tabor for at de tre første evangeliene i Det nye testamentet tar feil når de oppfatter Jesu siste måltid som et påskemåltid i år 30 og plasserer det på torsdagen. Evangeliene er avhengige av Paulus, men Paulus er ujødisk og uetterrettelig når det gjelder innstiftelsen av eukaristien eller Messen/ Nattverden. Johannesevangeliet derimot er mer til å stole på. Og Tabor peker på små nesten 'usynlige' hint - men også på tydelige kilder - i bibelen og andre tekster, som visse Dødehavstekster, for å underbygge sine meninger.

Jfr. en online-versjon av Tabors tekst: https://www.biblicalarchaeology.org/daily/biblical-topics/new-testament/the-last-days-of-jesus-a-final-messianic-meal/

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kirke meninger verdidebatt