Katechon i norsk historie
POLITISK TEOLOGI: Konseptet «Katechon» er sentralt for Den russisk-ortodokse kirkes forståelse av krigen i Ukraina. På slutten av 1800-tallet var det brukt i kampen mot vekkelseskristendom og radikale politiske strømninger. I spissen stod en prest fra Vestnes.
RESIGNERT: Presten Otto Theodor Krohg måtte observere at demokratiet vant frem, men gjennom vedvarende forsøk forsøkte han å mobilisere katechon i møte med det han oppfattet som antikristelig radikalisme, skriver Morten Øverås.
Ukjent/Oslo Museum
Den russisk-ortodokse kirken, med patriarken i spissen, forstår krigen i Ukraina som en hellig krig. Dermed har Russland i oppgave å bistå «han som holder igjen» de antikristelige kreftene som utgår fra Vesten. Med dette henvises det til det bibelske konseptet katechon, hentet fra Paulus’ andre brev til tessalonikerne. I brevet forklarer apostelen at Jesus ikke returnerer før Antikrist har gjort sitt, noe som heller ikke skjer før han/det som tilbakeholder Antikrist er utryddet. Spørsmålet om identiteten til denne tilbakeholdende instansen har variert gjennom historien. Uten sammenligning forøvrig, kan vi utvide vår forståelse av denne aktuelle politisk-teologiske tematikken ved å se på hvordan konseptet har vært anvendt i norsk historie.
Katechon i Norge på slutten av 1800-tallet
I en fersk forskningsartikkel undersøker jeg nettopp hvordan katechon ble brukt, både implisitt og eksplisitt, gjennom en omskiftelig tidsperiode: fra 1850-tallet og fram til de demokratiske reformene på 1880-talet, da det parlamentariske styresettet fikk sitt praktiske gjennombrudd i Norge. Dette var en prosess med bred folkelig oppslutning, men som også møtte motstand fra en rekke konservative aktører. Otto Theodor Krohg var en av disse kritikerne. Sistnevnte var sokneprest i Vestnes i Romsdal fra 1847 til 1886. Parallelt var han en aktiv skribent i det offentlige ordskiftet, særlig i Morgenbladet og da gjerne bak pseudonymet «Lille Theodor».
Bestill abonnement her
KJØP
