«Kan kvinner være prester? Kan menn?»
KVINNELIGE PRESTER: Gud ble menneske og kom oss helt nær. Mange av oss mener det ikke fører til liturgi som nødvendigvis inkluderer «det ikoniske skjegget» eller at den nødvendigvis må sies med en mannsrøst.
PRESTER: Utfordringen med en prestedominert kirke er at «lekfolk» tenker smått om egen tjeneste og nådegave, skriver Nina Niestroj.
JOAKIM S. ENGER
«Kan kvinner være prester?»spør Kjell Arild Pollestad retorisk. Vel, hvis menn kan, så kan også kvinner, sier jeg.
Å være prest er en svært meningsfylt tjeneste. Jeg liker best det ordet, for det er, som Pollestad skriver, mer enn en jobb og et yrke. Men når jeg likevel også bruker «jobb» er det mest for å skjelne mot det allmenne prestedømme. Pollestad har selv stor faglighet, derfor skrives dette mest til andre som måtte ha interesse: I den gamle pakt var det bare prestene som fikk komme nær Gud i helligdommen. De var mellommenn; bad for folket og bar frem offer for deres synder. Og de lyste velsignelsen over folket. De hadde en særskilt stand i folket. Nå, i den nye pakt, med Jesus Kristus, er det ingen «geistlig stand». Det er kun èn mellommann mellom menneskene og Gud: Jesus. Han bar seg selv frem som offerlam, på korset. Det er bare Jesus som er prest i egentlig forstand, og «han har gjort oss til prester for Gud»(Joh. Åp. 1,6). Alle kristne er prester, med fri adgang til Gud.
Hva er egentlig en prest?
