Jehovas vitners like frihet
RELIGIONSFRIHET: Den amerikanske religionsfrihetsmodellens mål er å gi alle en lik frihet. Har norsk religionspolitikk mer å lære av denne modellen?
LIKEBEHANDLING: Det virker lite rettferdig at Jehovas vitner skal leve i en stat der én bestemt, og ifølge dem feilaktig, forståelse av det kristne budskap settes over alle andre, mens deres eget trossamfunn ikke anerkjennes som et trossamfunn, skriver Magnus Hoel.
Xueqi Pang/arkiv
Har vi mer å lære av den amerikanske religionsfrihetstradisjonen? I fjor fikk Jehovas vitner beskjed av statsforvalteren i Oslo og Viken om at de ikke lenger regnes som et registrert trossamfunn, og dermed ikke skal motta økonomisk støtte på linje med andre tros- og livssynssamfunn i Norge. Vårt Land melder at partene møtes i Oslo tingrett i januar 2024.
I kjernen av konflikten finner vi den moralsk sett problematiske eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner. Jehovas vitner skal ha minimal til null kontakt med tidligere medlemmer. NRK Brennpunkt-dokumentaren Guds utvalde viser hvor hjerteskjærende konsekvenser dette kan få. Jehovas vitners lære og praksis bør utsettes for religionskritikk, men det er ikke tema for denne kronikken.
Statsforvalterens valg reiser grunnleggende og viktige spørsmål om forholdet mellom majoritet og minoritet i et flerreligiøst samfunn. Måten vi som samfunn institusjonelt organiserer religionspolitikken er viktig blant annet fordi det får konsekvenser for den enkeltes reelle religiøse ytringsfrihet.
