Ikke så reformert, heller

I boken Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen? behandler jeg et stort spørsmål: Hvorfor fjerner ikke Gud tvil og usikkerhet hvis han er allmektig og ønsker at flest mulig skal tro på ham? Med boken ønsker jeg å stimulere til refleksjon og ettertanke. Slik sett verdsetter jeg den debatten og diskusjonen som Eskil Skjeldal bidro til med sin anmeldelse (Vårt Land 4. april).

I sitt oppfølgende innlegg 14. april, med tittelen «Upresist og banalt», følger Skjeldal opp en balansert anmeldelse med sterk og variert kritikk. Ikke alt treffer like godt. Ingenting er enklere for en anmelder enn å etterlyse (grundigere) behandling av et eller flere temaer. Men enhver forfatter må begrense seg. Å skrive grundig om alt er umulig. Jeg er heller ikke sikker på at mer stoff om temaene Skjeldal etterlyser ville gjort boken mer interessant.

Vrangvillig. Ut i fra det Skjeldal skriver, forstår jeg at han er svært opptatt av inkarnasjonen. Han anklager meg for å gjøre Gud fjern, og ser ut til å tenke at Gud først og fremst kommer nær oss fordi Gud ble menneske i Jesus Kristus. Dette synes jeg er en spennende innfallsvinkel, som jeg også berører flere steder. Men jeg har altså valgt å skrive mindre om dette enn Skjeldal hadde ønsket seg.

Mer vrangvillig er Skjeldals påstand om at jeg taler upresist om inkarnasjonen. Han mener at en kort formulering i debattinnlegget mitt i Vårt Land 9. april, der jeg ga et kort svar til Skjeldal, fører til at jeg tangerer «doketismen og en gnostisk forståelse av inkarnasjonen». Han føyer til at han egentlig ikke tror at jeg står for en slik vranglære, men mener at jeg må «skjerpe begrepsapparatet». Vel, jeg kan i hvert fall bekrefte at jeg fastholder klassisk kristologi, og er godt kjent med begrepsapparatet som oldkirken benyttet.

Inspirasjon. Det vil ikke falle meg inn at å påstå at Gud gikk «inn i tid og rom på en tvetydig måte», slik Skjeldal påstår. Derimot mener jeg – som alle andre kristne – at Jesus i det ytre fremsto som et vanlig menneske (selv om han også, fullt ut, var Gud). Men nettopp hans menneskelighet gjorde det mulig å avvise at han virkelig var Gud. Dette er et poeng fordi noen hevder at en allmektig Gud som vil overbevise om sin eksistens, burde valgt å opptre mer overbevisende enn ved å komme som et svakt menneske. Akkurat det spørsmålet prøver jeg å si litt om i boken.