“Ikke noe goodiebag!” Kronikk-konkurranse utlyst av Vårt Land, premie understrekes å ikke være noen goodiebag, men seriøse saker. -Litt synd, egentlig. Jeg lar meg alltid friste av en goodiebag. Det er noe med følelsen av å få noe gratis, selv de gangene du har betalt inngangspenger for arrangementet. Overraskelsen i det du åpner, håp om å finne Starbucks kaffe eller gavekort på kino oppi silkepapiret. Klart det ofte er noe patetisk oppi også, en bok alle leste i fjor, urtete som lukter fjøs. En goodiebag gir friheten til å kaste det du ikke liker, og beholde resten.
Konkurranse appellerer uansett. Til meg, og til talløse optimister rundt i landet. Særlig rundt juletider. De kristne avisene og bladene intervjuer gjerne folk i advent, hvilke tradisjoner har du, hva bruker du tiden din på. Det gir hverken åndelig eller sosial kred å svare «julekalendre på Facebook». Likevel, konkurransene på Facebook vitner om time etter time tilbragt der i Desember, kanskje vel så mange som på høymesser i den norske kirke. Ethver butikk, ukeblad, klesmerke eller bank med respekt for seg selv kjører konkurranser med fancy premier.
I beste tilfelle holder det å like posten, å svare ja takk eller gjenta «VINN». Verre er det når du skal besvare spørsmålet «Hvorfor fortjener akkurat du dette oppholdet på spa?» Kommentarfeltene flommer over med de mest intime opplysninger. Hadde gjort godt etter kreftbehandling, bestefar døde i går, vi har knapt nok råd til melk og hoften gir store smerter. Trolig tenker de ikke over at alle og enhver kan få innblikk i privatlivet deres. Eller sies hva som helst for å overbevise? Jeg hadde unnet folk å vinne en rød fjellanorakk uten å måtte dele samlivsbrudd med de andre 14387 som kommenterer på posten.
Bestill abonnement her
KJØP
