Hvorfor ‘Guds slave’ er en misvisende oversettelse
BIBELOVERSETTELSE: Når Paulus anvender slave-herre-relasjonen billedlig på den døptes forhold til Gud, skjønte alle at Gud er en god herre, ikke en voldsutøvende tyrann. De skjønte også at dette er et bilde, hentet fra menneskers erfaringsverden, og ikke en absolutt analogi.
OVERSETTELSE: Når engelen forteller Maria at hun skal få barn, svarer hun «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne». Til en ny bibeloversettelse er det foreslått å heller oversette det greske ordet «doulos» til «slave».
Utsnitt av The Annunciation av Bartolomé Esteban Murillo (1617-1682) / The Yorck Project / Wikimedia commons)
Takk til Anders Martinsen for en tankevekkende artikkel i Vårt Land 11. november om likheter mellom antikkens slaveri og slaveri i vår tid, med fremmedarbeiderne i Qatar, arrangøren av fotball-VM, som grelt eksempel. Men når han sidestiller Qatars sportsvasking og oversettelsen av uttrykket Guds doulos i Bibelen med ‘Guds tjener’, bommer han på målet.
Slaver i Det nye testamente
Etter at det ble kjent at Bibelselskapets oversettelsesutvalg foreslår å gjengi de aller fleste forekomstene av det greske ordet doulos i Det nye testamente som ‘slave’ istedenfor ‘tjener’ i den reviderte utgaven av Bibelen, som skal utgis i 2024, har dette vekket offentlig debatt. Jeg har i et tidligere innlegg (VL, 4. november) støttet at denne endringen foretas i omtaler av herrer og deres tjenere/slaver i husholdet, for eksempel i mange av Jesu liknelser.
Bestill abonnement her
KJØP
