Hvordan skal vi forstå Putin?

I de fleste vestlige land, også Norge, pågår det en intens debatt om hvordan vi skal forstå president Vladimir Putin? Ikke «forstå» i den forstand at vi skal godta den massive russiske propaganda og de offensive handlinger som Putins Russland faktisk har begått, men en analyse av hvorfor han har gjort det han har gjort, hva hans egentlige motiver er og hva som kan bli de neste skritt.

Dette er en nødvendig debatt og den kommer ikke for tidlig. I sovjettiden praktiserte vi det vi kalte «kremlinologi», det vil si at vi nærmest med lupe studerte uttrykksmåter og fotos for å se hva som skjedde i det lukkede Kreml. Det klassiske eksempel var da kommunistpartiets førstesekretær – pjervi sekretar – Nikita Krustsjov første gang fikk sin tittel skrevet med stor P. Da visste vi at han var nådd toppen. Vi studerte med lupe fotos for å se hvem som var fjernet og hvordan sovjetlederne stod i forhold til hverandre. Det kunne bli ganske underholdende.

Etter Sovjetunionens oppløsning var det slutt med kremlinologien, og ikke bare det: I etterretningstjenestene, utenriksdepartementene og på universitetene ble Russlandsstudier nedprioritert. Skulle man gjøre karriere var de bedre å satse på Balkan eller Midt-Østen eller eventuelt på Kina. Jeg husker en megetsigende karikatur i The Washington Post. En herre satt på fortauet med tiggerhatten foran seg og en plakat: «Russian expert». Russlandseksperter var blitt arbeidsledige.