Hvor blir det av den sosiale bærekraften? Bærekraft er langt mer enn det grønne skiftet
I dag snakker ALLE om bærekraft, men det virker IKKE som om alle forstår hva dette betyr. Vi ser stadig flere virksomheter som ønsker å fylle stillinger som har med bærekraft å gjøre. Og begrepet bærekraft har for lengst blitt innarbeidet i det norske vokabular. I dag kan man ofte få inntrykk av at bærekraft først og fremst handler om det grønne skiftet fra olje og gass til fornybar energi.
Vi har i dag tre dimensjoner innen bærekraftsutvikling:
- Forretningsmessig
- Miljømessig
-
Sosialt.
De sosiale målene bør derfor være like vesentlige for en toppledelse som de forretningsmessige, finansielle og miljømessig målene. Jeg har i lang tid snakket om at Norges største bærekrafts utfordring handler først om et voksende utenforskap. Og det er dette som først og fremst truer vårt fremtidige velferdssamfunn. Fram til i dag er det først og fremst de forretnings- og miljømessige konsekvensene som har fått oppmerksomhet. FN er tydelig på at de sosiale forhold er en viktig del av bærekraftsmålene. Bærekraftig utvikling har en sosial side som i altfor liten grad kommer til syne, det virker som om de fleste toppledere og politikere er mest opptatt å snakke om det grønne skiftet fra olje, gass til fornybar energi. Som selvsagt er viktig, men glemmer vi sosial bærekraft får vi ikke til en bærekraftig utvikling. De aller fleste har nok fått med seg at familien Jama ble kastet ut fra leiligheten de har bodd i ti år, etter at kontrakten på den kommunale boligen gikk ut. De eldste barna satt på hjemme skole og måtte avbryte skoleundervisningen fordi at familien skulle kastes ut fra den kommunale boligen. Dette viser at samfunnet overhodet ikke forstår hva bærekraftig utvikling er.
