Husk det grå skiftet

Vi har ikke helt tatt innover oss hva det inne­bærer at vi blir så mange­ flere eldre, og hvem de nye eldre er.

Stadig flere lever lengre liv og har det godt som eldre. Mange eldre er funksjonsfriske til langt inn i 80-årene. Mange har bedre­ utdanning, mer ressurser og bedre forutsetninger for å leve aktive liv enn tidligere generasjoner hadde. Men dessverre er utenforskap blitt en del av livet for mange eldre.

Stengsler. Vi møter stengsler i arbeidslivet, noen allerede fra midt i 50-årene. Mange føler seg ikke velkommen i politikken, og mange opplever forutinntatte holdninger. Jeg er teknologioptimist, men jeg erkjenner at digitalisering og ny teknologi innføres uten at eldre behersker verktøyene.

Med økende levealder og ­lavere pensjonsalder har vi i realiteten fått 20 flere år til disposisjon. Hvordan vil vi bruke disse årene? Her må vi tenke nytt og bruke mulighetene som de 20 årene gir.

Regjeringen vil modernisere ­eldrepolitikken. Det skal handle om mye mer enn pensjoner og omsorg. Den nye eldrepolitikk skal ta utgangspunkt i at eldre mennesker kan være verdifulle bidragsytere i samfunnet hvis de slipper til, og at de møtes med forventninger om å leve aktive liv.

Et samfunn for aktive eldre er bra for samfunnets bærekraft, og det er også bra for den enkeltes helse og livskvalitet.

Sliter. I disse dager, med ­påminnelser om samfunnets bærekraft fra Produktivitetskommisjonen, er det på sin plass å minne om utfordringene som følger med et aldrende samfunn. Nå er det flere besteforeldre enn barnebarn i mange familier. Vi blir stadig færre yrkesaktive per yrkespassive. Flere bransjer, som helse- og omsorgssektoren, vil ha store personellutfordringer i framtiden.

Flere kommuner sliter allerede med å rekruttere nødvendig personell. Derfor er det helt nødvendig at vi lykkes med å få flere til å stå lenger i arbeidslivet. Å utsette avgang fra arbeidslivet i noen år har stor samfunnsøkonomisk ­effekt. Arbeid og ­aktivitet har ­positiv effekt for livskvaliteten til de fleste av oss. For mange vil det å engasjere seg i frivillig arbeid være givende og meningsfylt.

Regjeringen har lagt fram sin nye strategi for et aldersvennlig samfunn «Flere år – flere muligheter». Å skape et mer ­aldersvennlig samfunn berører alle deler av samfunnet, og innsatsen må være sektorovergripende og tverrsektoriell. Derfor er alle departementene involvert i strategien.

Livsfasepolitikk. Vi skal bidra til et lengre arbeidsliv ved å løfte fram områder som kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet, få til holdningsendringer, fremme viktigheten av livsfasepolitikk, øke avgangsalderen i arbeidslivet og videreutvikle pensjonspolitikken.

Aldersvennlige nærmiljøer og lokalsamfunn skal gi muligheter for å leve aktive liv. Da trenger vi bedre løsninger for planlegging, utforming av nærmiljø med møte­plasser, boliger, lokalt kultur­liv og muligheter til å gå og bruke transportmidler.

For frivillig sektor ligger det store muligheter i å ta i bruk ­eldre menneskers kvalifikasjoner for å løse viktige oppgaver, og frivilligheten vil være viktig for å aktivisere eldre sosialt.

Næringslivet kan dra nytte av at vi blir flere eldre hvis de griper mulighetene som ligger i denne ressurssterke kundegruppen. Og med ny teknologi, innovative løsninger og universell design kan flere eldre få mer frihet og muligheter til å mestre livet med redusert funksjon, som mange opplever med økende alder. Sunn aldring blir enda viktigere når vi blir flere eldre, og helse- og omsorgssektoren må legge mer vekt på helse og mestring gjennom livsløpet.
Forskning. Sist, men ikke minst, vil forskning om aldring og betingelser for å lykkes med aktive eldre i et samfunn i endring, få økt betydning.

I utviklingen av et aldersvennlig samfunn skal vi sette aldring på dagsorden i alle sektorer, og brukerperspektivet skal settes først. Regjeringens strategi «Flere­ år – flere muligheter» vil gi oss en plattform for å ta tak i en av de viktigste samfunnsutfordringene. At vi blir eldre, er ikke et problem – det er en suksess.