Historiske lesere og Adams hale
BIBELTOLKNING: Alle står fritt til å velge sine foretrukne tolkningsmetoder, nå som da. Men om man vil være konsekvent, kan man heller ikke la være å merke seg samsvarsbøyingen. For en grammatisk fundert tolkning er vi nødt til å ta hensyn til hele språket.
EDENS HAGE: Diskusjonen rundt Adams hale er en av mange illustrasjoner på de romslige tolkningene i rabbinsk litteratur, som indikerer at rabbienes tolkning ikke nødvendigvis var presist utledet fra det hebraiske språket, skriver Andrea Márkus Nilsen.
Maleri: «Adam og Eve» (1530) av Lucas Cranach
Jeg takker Jorunn Økland for hennes svar på mitt innlegg. I innlegget responderte jeg på framstillingen av tolkningsalternativet med et tvekjønnet første menneske i Øklands essay, som kunne gi inntrykk av at denne tolkningen kan avledes fra den hebraiske teksten. Essayet vektlegger at antikke oversettelser viser at de tvetydige hebraiske ordene «zakar» og «neqeva» heller ble forstått adjektivisk («mannlig og kvinnelig») enn substantivisk («mann og kvinne») i 1 Mos 1,27.
Dette antas å implisere, slik Økland gjengir Meeks, at «[o]m man tar [det] helt bokstavelig [...] at Gud skapte mennesket mannlig og kvinnelig, så vil det jo si at det første menneske var androgynt».
Ettersom en slik framstilling lener seg på den hebraiske teksten, valgte jeg i mitt første innlegg å adressere grunnspråklige detaljer i dette verset. Jeg argumenterte for at en slik tolkning ikke kan begrunnes utifra hebraisk grammatikk, ettersom bruken av flertallspronomenet impliserer en kollektiv (menneskeheten) lesning av «a͗͗ dam» i 1 Mos 1,27. Økland på sin side henviser både til hebraisk og gresk bibeltradisjon for å bekrefte den ikke-kollektive («a͗ dam» = tvekjønnet enkeltperson) tolkningen.
