Espen Ottosen

Teolog og filosof, 
informasjonsleder i NLM

Den såkalte hesteskoteorien blir iblant brukt for å beskrive politisk uenighet. Poenget er at vi heller bør se for oss en hestesko enn en akse når ulike politiske synspunkter skal plasseres. Det skyldes at de som havner ytterst til venstre eller ytterst til høyre ofte har sammenfallende synspunkter – for eksempel ved å akseptere totalitære ideer.

Hesteskoteorien kan anklages for å overforenkle komplekse politiske debatter. Like fullt gir den iblant god mening. For eksempel slo høyreekstremister seg sammen med grupper vi normalt vil plassere på venstresiden da det var massedemonstrasjoner mot strenge koronarestriksjoner i Tyskland for noen uker siden. Det de hadde felles, var mistillit til myndighetene.

Fysisk angrep og symbolhandling

Også ulike syn på toleranse og ytringsfrihet kan illustrere hesteskoteoriens forklaringskraft. For både langt til høyre og langt til venstre finner vi de som vil stramme inn ytringsfriheten og problematiserer andre liberale friheter. Jeg tror det skyldes at de som ønsker store samfunnsomveltninger, er villige til å sette spørsmålstegn ved det meste – inkludert grunnleggende verdier i vestlige demokratier.

Et eksempel er Jørgen Lorentzen – som åpenbart befinner seg på venstresiden – og som altså brukte begrepet «vold» i en kronikk i Aftenposten både om å kaste stein på mennesker og om å rive i stykker en bok. Å ødelegge Koranen er ifølge Lorentzen vold «mot den gruppen som har dette som sin hellige bok, og det er i ytterste konsekvens vold mot den guden som millioner av mennesker tilber».

Logikken er oppsiktsvekkende. Som kristen vil det ikke falle meg inn å hevde at Gud utsettes for vold selv om noen skjender Bibelen. Uansett setter Lorentzen altså likhetstegn mellom å utsette mennesker for fysiske angrep og å foreta en symbolhandling – som å brenne Koranen. Hvis han virkelig mener dette, blir menneskers følelser viktigere enn ytringsfriheten og straffeloven må endres grundig.

LES MER: Sian-debatt splitter Kringkastingsrådet – får både sterk kritikk og ros

Straff for de lovlydige

På motsatt fløy – men med lignende logikk – finner vi Sian (Stopp Islamiseringen av Norge). Disse ekstremistene ønsker å deportere norske statsborgere som er «gode muslimer». Dette omfatter ikke bare de som faktisk begår terror eller på annet vis bryter norsk lov. Isteden skal muslimer straffes ut fra hva de tror, mener og sier. Helt lovlydige norske muslimer vil altså rammes.

Med andre ord avviser Sian det prinsipielle skillet mellom ytringer og handlinger. Det ligner på Lorentzens manglende skille mellom å begå fysisk vold og å begå symbolsk vold.

Sian bruker samme tankegang som lå innbakt i grunnlovens jødeparagraf – og som utestengte jøder fra Norge utelukkende på bakgrunn av religion. Samme paragraf henviste også til jesuitter og munkeordener. Jødene fikk adgang til Norge i 1851, men først i 1956 ble landet formelt åpnet for jesuitter. Dette faktum illustrerer at det ikke er noen selvfølge å omfavne toleranse. Realiteten er at idealene som ligger til grunn for det liberale demokratiet – og som det tilsynelatende er bred tverrpolitisk enighet om – er temmelig sårbare.

I praksis blir da også en klassisk forståelse av ytringsfrihet, trosfrihet og toleranse stadig problematisert eller angrepet. Tenk bare på hvor ofte påstander av typen «dette må få konsekvenser» dukker opp når noen sier noe provoserende – enten vi står overfor frittalende akademikere, konservative muslimer eller utfordrende teateroppsetninger.

LES OGSÅ: Kirken demonstrerte høylytt mot Sian på Hamar

Kristenplikt å protestere

Jeg tror det er viktig å forsvare det liberale demokratiet. Da mener jeg ikke «liberal» i snever forstand – som noe annet enn for eksempel «konservativ» eller «sosialdemokratisk». Derimot henviser jeg til en samfunnsmodell som legger stor vekt på individets rettigheter, trosfrihet og ytringsfrihet.

Hva det vil si å være liberal i denne forstand, er ikke alltid gitt. For eksempel er det uenighet om ytringsfrihetens rammer. De fleste vil nok akseptere et forbud mot trusler, men er det virkelig fornuftig å beskytte stadig nye grupper mot «hatprat»?

Såkalte liberale verdier har hatt en sentral plass i den vestlige verden. Og som historikeren Tom Holland påpeker i boken Dominion. The Making of the Western Mind, er slike verdier verken selvinnlysende eller en frukt av opplysningstiden. De skyldes derimot kristent tankegods og har en teologisk begrunnelse – som at Gud har skapt alle i sitt bilde og gitt oss friheten til å gjøre både godt og vondt.

Derfor mener jeg det også er en kristenplikt å protestere når mennesker – iblant med de beste intensjoner – setter likhetstegn mellom ytringer og handlinger eller etterlyser sanksjoner når noen fremfører ytringer som i mange tiår har vært godt innenfor norsk lov.

LES MER OM SIAN-DEBATTEN:

Imam: Mohammed har tilgitt verre ting enn Koran-brenning

Biskop: – Krass kritikk er greit, men rasistiske og krenkende utsagn er veldig lite greit

Sian-leder: – Å krenke er nødvendig for et sunt samfunn